Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 29 oppslagsord

spott 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt spottr m, spott n

Tyding og bruk

mine, ord, åtferd som skal gjere nokon til lått eller som syner glede over anna folks skade;
Døme
  • bli utsett for spott og lått;
  • gå der til spott og spe

spot, spott 2

substantiv hankjønn

Uttale

spått

Opphav

engelsk ‘flekk’

Tyding og bruk

  1. lys frå lyskastar retta beint mot det ein vil ha lys på;
  2. kort reklameinnslag på tv

spott 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt spotti

Tyding og bruk

lite jordstykke;

spotte

spotta

verb

Opphav

norrønt spotta, av spott (1; samanheng med spytte

Tyding og bruk

  1. gjere narr av;
    • spotte nokon;
    • spotte Gud
  2. i presens partisipp:
    • sjå spottande på nokon

latterleg

adjektiv

Tyding og bruk

som vekkjer latter (og spott);
løyen, komisk, låtteleg
Døme
  • diskusjonen er vorten latterleg
  • brukt som forsterkande adverb:
    • ein latterleg låg pris

ironi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin ironia; frå gresk eironeia ‘tilskaping, ironi’

Tyding og bruk

uttrykksmåte der ein med fin spott seier det (stikk) motsette av det ein meiner, men slik at den eigenlege meininga skin igjennom
Døme
  • med sin flengjande kritikk og fine ironi hudfletta han motstandarane

Faste uttrykk

  • skjebnens/lagnadens ironi
    noko uventa som ser ut til å hende for å spele nokon eit puss

neising

substantiv hokjønn

nid

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt níð ‘hån’; i tydinga ‘ærekrenking’ av tysk Neid

Tyding og bruk

  1. særleg om norrøne forhold: hån (1, spott (1, ærekrenking
    Døme
    • Egils nid mot kong Eirik
  2. Døme
    • vere fylt av hat og nid

ho 3

interjeksjon

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

brukt for å gje uttrykk for lått, spott og liknande
Døme
  • ho-ho, der fekk du høyre sanninga!

håvar

adjektiv

Opphav

norrønt háðvarr, opphavleg ‘var for spott’

Tyding og bruk