Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

spjåke

spjåka

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som spøke

Tyding og bruk

  1. stase seg til på ein (smaklaus og) narrevoren måte
    Døme
    • spjåke seg til

spjåk 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å spjåke seg til
  2. person, særleg kvinne som spjåkar seg til