Artikkelside

Nynorskordboka

spjåk 2

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit spjåkspjåketspjåkspjåka

Tyding og bruk

  1. det å spjåke seg til;
    pynt og (uekte) stas;
    det å vere tilgjord
    Døme
    • ein musikar som spelar utan spjåk
  2. person som spjåkar seg til