Avansert søk

37 treff

Nynorskordboka 37 oppslagsord

spesiell

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå fransk special; av latin species ‘art, slag’

Tyding og bruk

særeigen, særleg, særskild
Døme
  • eit spesielt høve;
  • ha ei spesiell form for humor;
  • ha spesielle anlegg for noko;
  • boka er for spesiell til å bli bestseljar;
  • han er noko spesiell
  • brukt som adverb:
    • spesielt vil eg takke dei tilsette

noko utanom det vanlege

Tyding og bruk

som merkjer seg ut;
Sjå: utanom

utanom

preposisjon

Tyding og bruk

  1. forbi på avstand;
    i ein boge rundt;
    omkring, rundt
    Døme
    • segle utanom skjeret;
    • han gjekk i ein stor boge utanom hytta
  2. i overført tyding: utan å kome i kontakt med, røre ved, behandle eller liknande
    Døme
    • dei gjekk utanom han ved tilsetjinga;
    • gå utanom problema
  3. på utsida av ein bygning, eit avgrensa område eller liknande;
    Døme
    • ha arbeid utanom heimen
  4. i overført tyding: bortanfor eller på andre sida av eit område, felt, tema eller liknande;
    Døme
    • det er utanom reglane;
    • ha forhold utanom ekteskapet;
    • utanom opningstida
  5. i tillegg til;
    bortsett frå
    Døme
    • vi var tre utanom meg;
    • utanom det som er nemnt;
    • utanom meg er ingen sjuke
  6. brukt som adverb: forbi på avstand;
    i boge forbi
    Døme
    • bilen køyrde i ein stor boge utanom

Faste uttrykk

  • ikkje til å kome utanom
    ikkje mogleg å unngå
    • det er ikkje til å kome utanom at forureining er eit stort problem
  • ingen veg utanom
    ingen måte å unngå noko å
  • noko utanom det vanlege
    som merkjer seg ut;
    spesiell;
    særmerkt

særeigen

adjektiv

Tyding og bruk

særmerkt, spesiell
Døme
  • ei særeiga røyst;
  • ei heilt særeiga utstilling

skipsmåling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

spesiell måling (2, 3) som blir brukt på skip og som beskyttar mot rust og tilgroing

sær

adjektiv

Opphav

norrønt sér, opphavleg ‘for seg, særskild’, dativ av refleksivt pronomen sik

Tyding og bruk

  1. som merkjer seg ut;
    eigen, rar;
    spesiell
    Døme
    • det var eit sært tilfelle;
    • ha sære meiningar;
    • vere sær av seg
  2. vanskeleg og gjere til lags;
    furten, grinete
    Døme
    • vere sær og vanskeleg
  3. brukt som adverb: for seg sjølv;
    særskilt, utskilt
    Døme
    • eg kan ikkje få det sær;
    • leggje noko sær

hakke 2

hakka

verb

Opphav

av lågtysk hacken

Tyding og bruk

  1. hogge eller pikke gong på gong (i eller på noko med skarp reiskap)
    Døme
    • hønene hakkar på kvarandre;
    • hakke med kniven i ein planke;
    • hakke hol på isen
  2. dele i småbitar;
    Døme
    • hakke persille;
    • hakke sund noko;
    • hakke opp noko
  3. lyde ujamt eller støytvis
    Døme
    • motoren harka og hakka;
    • dei stotra og hakka
  4. i handarbeid: hekle (3 på ein spesiell måte

Faste uttrykk

  • hakke på nokon
    stadig kritisere eller småskjenne på nokon
  • hakke tenner
    skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre

særordning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

spesiell ordning for ein person eller ei gruppe
Døme
  • økonomiske særordningar

spesial

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør spesiell

Tyding og bruk

  1. særleg brukt i samansetningar: som gjeld noko avgrensa, visst;
  2. brukt i namn på program, varer eller liknande
    Døme
    • Bokbadet spesial

særskild

adjektiv

Opphav

jamfør skilje (2

Tyding og bruk

forskjellig frå andre;
Døme
  • gjere noko på ein særskild måte;
  • gjennomføre ei særskild satsing
  • brukt som adverb:
    • styret drøfta saka særskilt