Avansert søk

73 treff

Nynorskordboka 73 oppslagsord

spenning 1

substantiv hokjønn

Opphav

av spenne (3

Tyding og bruk

  1. kraft som blir oppsamla i eit elastisk materiale når det blir påverka av ytre krefter (bøying, strekking, trykk eller liknande)
    Døme
    • mekanisk spenning
  2. kraft, trykk i eit elektrisk materiale;
    symbol U
    Døme
    • elektrisk spenning
  3. intens interesse eller iver;
    spent otte, uro
    Døme
    • vente i stor spenning
  4. spennande framstilling, handling eller liknande
    Døme
    • ein film med fart og spenning
  5. spent (1, 3) situasjon eller tilhøve
    Døme
    • spenninga mellom aust og vest aukar

spenning 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • spenning og sparking

spenning 3

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

av spenning (2

Tyding og bruk

trøysam

adjektiv

Opphav

av trøye (2

Tyding og bruk

som gjev spenning eller fryd;
artig, morosam, underhaldande
Døme
  • ein trøysam kar;
  • vere trøysam til å fortelje;
  • ha det trøysamt

skjelv 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (det å skjelve av) sterk indre uro eller spenning
    Døme
    • få skjelven i seg;
    • store høgder sette skjelven i han
  2. det å skjelve eller dirre;

Faste uttrykk

  • få den store skjelven
    bli verkeleg redd, nervøs eller liknande
    • han fekk den store skjelven da han gjekk på scena

traurig

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. som gjev eller blir prega av sorg;
    Døme
    • ein traurig lagnad
  2. som gjev lite spenning eller underhaldning;
    Døme
    • ein traurig utsjånad;
    • ei traurig framsyning

tensjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tendere ‘spenne’

Tyding og bruk

  1. mekanisk spenning eller trykk
  2. spenning i muskel eller vev
    Døme
    • muskulær tensjon

spaning 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å spile eller strekkje ut;
  2. intens interesse eller iver;

stålfjør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • spent som ei stålfjør
    stivna (av redsel eller spenning)
    • han sat spent som ei stålfjør og lytta

puls

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pulsus ‘slag, støyt’

Tyding og bruk

  1. rytmisk trykkauke i pulsåre i takt med hjarteslaga;
    hjarteslag i minuttet;
    Døme
    • ho har ein puls på 70 slag i minuttet;
    • pulsen hans var høg under treninga;
    • den skadde har svak puls
  2. kortvarig, brå endring i elektrisk spenning;
    kortvarig partikkel- eller lysstråle
  3. regelbunden rytme, til dømes i musikk

Faste uttrykk

  • kjenne nokon på pulsen
    finne ut kva ein person verkeleg vil eller meiner
  • ta pulsen
    kjenne på pulsåre og telje hjarteslaga ei viss tid
  • ta pulsen på
    • kjenne på pulsåre og telje hjarteslaga ei viss tid
      • legen tok pulsen på pasienten
    • undersøkje kva som verkeleg går føre seg
      • filmen tek pulsen på samtida