Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

dalar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk daler; frå tysk Taler, kortform av Joachimstaler ‘mynt frå St. Joachimsthal i Böhmen’

Tyding og bruk

  1. eldre norsk sølvmynt, avløyst av krona i 1875
  2. (amerikansk) dollar

Faste uttrykk

  • spare på skillingen og la dalaren gå
    vere sparsam i smått og sløsen i stort

rasjonering

substantiv hokjønn

Opphav

av rasjonere

Tyding og bruk

  1. det å dele i rasjonar
    Døme
    • rasjoneringa under andre verdskrigen heldt fram heilt til 1951
  2. det å bruke mindre av noko (for å spare på det)

fant

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fantr, gjennom lågtysk, frå italiensk fante ‘ung gut, tenar, soldat’; jamfør infanteri

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere seg til fant for lite
  2. utdatert og nedsetjande nemning for tater (1)

Faste uttrykk

  • fattig fant
    fattig person
  • raka fant
    utan pengar;
    heilt blakk
    • eg var raka fant og måtte pante flasker;
    • fotballklubben er raka fant
  • spare seg til fant
    spare på ein slik måte at ein ikkje har råd til noko

krut

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk krut, kortform av bussenkrut ‘børsekrydder’

Tyding og bruk

  1. eksplosivt stoff brukt mellom anna til drivmiddel i skytevåpen
    Døme
    • kuler og krut
  2. i overført tyding: kraft, energi
    Døme
    • ein kar med krut i;
    • ei sak med mykje politisk krut

Faste uttrykk

  • halde krutet tørt
    vere budd på kamp
  • ikkje ha funne opp krutet
    vere dum eller godtruen
  • ikkje spare på krutet
    ikkje vere atterhalden med å bruke sterke verkemiddel;
    kome med sterke utsegner
    • han sparte ikkje på krutet da han fortalde kva som hadde skjedd
  • skyte med laust krut
    kome med sterke påstandar som det ikkje er hald i

live 4

liva

verb

Opphav

norrønt hlífa

Tyding og bruk

  1. gje livd;
    verne
    Døme
    • det liver for vinden;
    • på fjellet er det ingen ting som liver
  2. spare (på);
    Døme
    • live på maten;
    • live seg;
    • live auga

konfekt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin conficere; jamfør konfeksjon

Tyding og bruk

små, eksklusive bitar av fylt sjokolade, marsipan, kandisert frukt eller liknande
Døme
  • ei eske konfekt;
  • ho fekk blomsterhelsingar og konfekt

Faste uttrykk

  • ikkje spare på konfekten
    gå hardt på;
    bruke alle middel;
    ta hardt i

spare seg til fant

Tyding og bruk

spare på ein slik måte at ein ikkje har råd til noko;
Sjå: fant

straum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt straumr

Tyding og bruk

  1. heller sterk og jamn rørsle i væske eller gass
    Døme
    • det er sterk straum i elva
  2. noko som strøymer
    Døme
    • ein straum av lava kom frå fjellet
  3. stad der vatn eller sjø strøymer
    Døme
    • straumen ovanfor sundet;
    • fisken står i straumen
  4. Døme
    • ølet flaut i stride straumar
    • jamn og rikeleg mengd
      • ein straum av bilar, ord, varer, visittar;
      • få ein straum av klager
  5. elektrisitet som følgjer ein leidning
    Døme
    • elektrisk straum;
    • ha innlagd straum på hytta;
    • spare på straumen;
    • straumen var borte i to timar
  6. masse, mengd av folk;
    Døme
    • ein straum av folk;
    • kjerringa mot straumen

Faste uttrykk

  • følgje med straumen
    òg: følgje rådande oppfatning
  • gå mot straumen
    òg: gå mot rådande oppfatning

spare

spara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt spara; av spar (3

Tyding og bruk

  1. leggje til side, ikkje bruke
    Døme
    • spare 500 kr i månaden;
    • spare nykjolen til jul
    • bruke mindre
      • spare og spinke;
      • du sparer pengar på å nytte tilboda;
      • spare plass, tid
    • la vere å gjere
      • spar deg bryet;
      • spare på kreftene
  2. Døme
    • spare ein for noko;
    • dei brutale soldatane sparte ingen i landsbyen;
    • han sparer seg aldri (i arbeidet)
  3. i uttrykk

Faste uttrykk

  • ikkje spare på
    vere raus
  • spare inn
    tene, vinne inn
  • spare opp
    leggje seg opp, samle
  • spare ut
    skjere ut, lage opning

skilling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skillingr, truleg frå lågtysk, eller gammalengelsk; kanskje samanheng med skjold (2

Tyding og bruk

  1. i eldre tid: nordisk mynteining (brukt i Noreg til 1875)
    Døme
    • 1 dalar = 120 skilling;
    • 1 skilling = 3 ½ øre
  2. pengestykke
    Døme
    • toskilling;
    • tolvskilling;
    • tre blanke skillingar;
    • spare på skillingen og la dalaren gåsjå dalar (1)
  3. pengar
    Døme
    • tene nokre skillingar;
    • bruke skilling