Avansert søk

Nynorskordboka 10 oppslagsord

spøke, spøkje

spøka, spøkja

verb

Opphav

frå lågtysk; av spøk

Tyding og bruk

syne seg som spøkjelse;
gå att;
skrømte
Døme
- det skal spøke der i huset;
- den døde spøker der om nettene
- sjå stygt ut
  det spøker for kornhausten
- vere til stades;
  dukke opp
  noko spøker i tankane
drive med spøk;
fjase, gante, skjemte
Døme
- dei spøkte og lo

Faste uttrykk

ikkje til å spøke med
ikkje god å kome ut for
spøker for
vere fare for

spøken

adjektiv

Tyding og bruk

narreri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å narre eller spøke;

narraktig påfunn

Døme

kva er dette for narreri?

spøker for

Tyding og bruk

vere fare for;

Sjå: spøke

ikkje til å spøke med

Tyding og bruk

ikkje god å kome ut for;

Sjå: spøke

hardleg

adjektiv

Tyding og bruk

noko hard, skarp, ofseleg;
om person:
- sjå hardleg ut – sjå stiv, morsk ut
òg om hending, høve, sjanse, særleg upersonleg:
- det ser hardleg ut – heller stygt, spøke ut
som adverb: hardla
- hesten hans er hardleg gildare enn min

spøkefull, spøkjefull

adjektiv

Tyding og bruk

som har lett for å spøke (2);

som seier morosame ting;

Døme

ein spøkefull person;
snakke i ein spøkefull tone

spase

spasa

verb

Tyding og bruk

drive spas;

Døme

spase og le

spjåke

spjåka

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som spøke

Tyding og bruk

stase seg til på ein (smaklaus og) narrevoren måte
Døme
- spjåke seg til
fikte

skjemte

skjemta

verb

Opphav

norrønt skemta ‘korte tida’ av skammr ‘kort’

Tyding og bruk

drive med skjemt;

Døme

du berre skjemtar med meg