Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

sondere

sondera

verb

Opphav

frå fransk eigenleg ‘lodde vassdjupn’

Tyding og bruk

  1. granske med sonde
  2. prøve seg fram;
    Døme
    • sondere terrenget;
    • sondere stemninga

terreng

substantiv inkjekjønn

Opphav

fransk terrain; av latin terra ‘jord’

Tyding og bruk

  1. lende, mark, område (særleg utanfor tettbygde strøk)
    Døme
    • jaktterreng;
    • skiterreng;
    • skogsterreng;
    • ope, tungt, vanskeleg, ulendt terreng;
    • huset låg fint til i terrenget
    • òg i overført tyding:
      • det politiske terrenget
  2. område som ein rår over, no berre i overført tyding, i faste uttrykk:
    Døme

Faste uttrykk

  • liggje lågt i terrenget
    ikkje markere seg
  • tape terreng
    miste makt, popularitet og liknande
  • vinne terreng
    ha framgang, styrkje stillinga si

sondør

substantiv hankjønn

Opphav

av sondere (2)

Tyding og bruk

person som prøver seg fram
Døme
  • sondørar frå mellompartia drøfta eit samarbeid

sondering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å sondere
Døme
  • sonderingane for å finne ei løysing held fram

sonde

substantiv hankjønn

Opphav

fransk; av sondere

Tyding og bruk

reiskap, instrument til å granske noko med, til dømes sår og holrom i kroppen, jordarter, himmelkroppar

prøveballong

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

liten ballong som ein sender opp før ein større ballong for å granske vindstyrke og vindretning;
i overført tyding: varsam framstøyt for å sondere tilhøva;

følar

substantiv hankjønn

Opphav

av føle (2

Tyding og bruk

  1. utvekst med sanseorgan på hovudet hos mange virvellause dyr og enkelte fiskar;
    jamfør følehorn
  2. instrument som registrerer ytre påverknad;
    Døme
    • det er installert ein følar i bassenget som registrerer mengda med klor i vatnet
  3. varsam framstøyt for å sondere tilhøva;
    Døme
    • ha følarar ute for eit mogleg politisk samarbeid