Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
26 treff
Nynorskordboka
26
oppslagsord
snyte
2
II
snyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
snýta
;
samanheng
med
snute
(
2
II)
Tyding og bruk
reinske nasen for
snørr
Døme
snyte seg
;
snyte seg i, med fingrane, lommetørkleet
;
slikt er ikkje snytt or nasen
–
ikkje gjort i ei snarvending
lure
(
1
I)
,
svindle
Døme
gateseljaren snytte oss
;
snyte skatt
;
snyte på skatten
;
Noreg vart snytt for sigeren
Artikkelside
snyte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
snyt
(
1
I)
Døme
skosnyte
Artikkelside
snut
,
snute
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
snuðra
‘snuse, vêre’
Tyding og bruk
ytste del av munn og nase på eit dyr
Døme
hunden slikka seg om snuten
på folk,
nedsetjande
:
munn
,
kjeft
Døme
hald snuten din!
framstikkande del av noko
;
snyt
(
1
I)
,
snyte
(
1
I)
Døme
sko med lange snutar
Faste uttrykk
dra snuten til seg
dra seg attende
Artikkelside
nase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫs
Tyding og bruk
lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr
;
jamfør
snute
(
2
II
, 1)
Døme
ha krum nase
;
vere tett i nasen
;
det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
som etterledd i ord som
haukenase
oppstopparnase
evne til å lukte (med nasen)
;
luktesans
Døme
hunden har ein skarp nase
i
overført tyding
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noko
;
sans
(2)
,
teft
(3)
Døme
ha nase for det som rører seg i tida
framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
Døme
nasen på eit fly
;
skipet snudde nasen mot aust
;
det var på tide å vende nasen heimover
Faste uttrykk
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
bite seg i nasen på
vere sikker på
få lang nase
bli narra
grine på nasen
vise misnøye
ho grein på nasen av det dårlege resultatet
;
kaffien var kald, og han grein på nasen
gå etter nasen
gå rett fram (utan å vite vegen)
gå med nasen i ein klut
ha sorg
eller
kjenne skam
vere kraftig forkjølt med rennande nase
eg har gått med nasen i ein klut heile jula
gå på nasen
dette framover
ikkje sjå lenger enn nasen rekk
vere kortsynt
med nasen i
heilt oppslukt av, intenst oppteken med
sitje med nasen i ei avis
;
han går konstant med nasen i mobilen
nasen i sky/vêret
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere
høg på pæra
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg
;
sprade forbi alle med nasen i vêret
;
stikke nasen høgt i sky
peike nase av
setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
pusse nasen
snyte seg
rett framfor/for nasen på nokon
like framfor nokon
ho snappa det siste kakestykket rett framfor nasen på meg
;
boka låg rett for nasen på han utan at han fann henne
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rukke på nasen
vise misnøye
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
stikke nasen fram
markere seg, bli lagd merke til
;
stikke seg fram
takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
stikke nasen i
blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
ta ved nasen
narre, snyte (nokon)
Artikkelside
bedra
,
bedrage
bedraga
verb
Vis bøying
Uttale
bedraˊ
eller
bedraˊge
Opphav
gjennom
bokmål
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
snyte
(
2
II
, 2)
,
svindle
Døme
snyte og
bedra
i handel
vere utro mot
;
svike
(1)
Døme
ho bedrog kjærasten sin
gje falskt inntrykk
Døme
det ytre kan bedra
Faste uttrykk
skinet bedreg
det ytre kan gje feil inntrykk
Artikkelside
trompetstøyt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
einskild lyd frå
trompet
Døme
gje ein trompetstøyt
kraftig, trompetliknande lyd
Døme
snyte seg med trompetstøytar
Artikkelside
triks
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
trick
;
av
gammalfransk
triquer
‘snyte’
Tyding og bruk
lurt påfunn
;
list, knep
Døme
lære bort eit
triks
;
kjenne
trikset
Artikkelside
skattesnyteri
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å snyte samfunnet for skatt
Artikkelside
skattesnyting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å snyte på skatten
;
skattesnyteri
Artikkelside
slang
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
sjømannsspråk, av
engelsk
slang
‘lure, snyte’
Tyding og bruk
tjuveri av frukt frå hagar
Døme
gå på slang
som etterledd i ord som
epleslang
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100