Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
24 treff
Nynorskordboka
24
oppslagsord
snipp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
snipe
(
1
I)
Tyding og bruk
ytste, smale del av noko
Døme
selje ein snipp av eigedomen
;
sitje heilt på snippen av ein benk
laus eller fastsydd halskrage på ei skjorte
Døme
skjorta var for trong i snippen
Artikkelside
snipp
2
II
interjeksjon
Opphav
lydord
Faste uttrykk
snipp, snapp, snute
brukt til sluttord i eventyr
og liknande
Artikkelside
stive
2
II
stiva
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere
stiv
(1)
Døme
stive ein krage, snipp
stø
(
4
IV)
stive av, opp ein stolpe
stramme, kvikke opp
Døme
stive opp ein elev for seint frammøte
;
stive seg opp med eit par drammar
Artikkelside
stiv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som ikkje
eller
vanskeleg lèt seg bøye
;
uelastisk,
motsett
mjuk
Døme
skiene var altfor stive
;
ein bil med stive fjører
;
harde og stive sko
;
ein stiv perm, snipp
;
stivt, stridt hår
;
ha ein stiv fot
støl
(
2
II)
vere gammal og stiv
urørleg
bli stiv av skrekk
tjukk
fløyten ville ikkje bli stiv
lite naturleg, ufri
;
tilgjord
Døme
vere stiv og keitete
;
helse litt stivt
;
eit stivt smil
hardnakka
,
ubøyeleg
Døme
vere stiv og strid
dugande
;
stø
(
3
III)
,
trygg
Døme
(ikkje) vere stiv i engelsk
dryg
,
urimeleg
Døme
halde stive prisar
hard
,
kraftig
blåse stivt
;
stiv kuling
heil og full
sitje i to stive timar
Faste uttrykk
sjå stivt på
sjå vedvarande og intenst på
ho såg stivt på oss
Artikkelside
snupp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
i
tyding
2 truleg
lågtysk
in einem snup
;
av
snuppe
(
2
II)
Tyding og bruk
lite stykke, stubb
;
snipp
(
1
I)
,
spiss
(
1
I)
Døme
ikkje lange snuppen
brukt som kjæleord (til ein gut
eller
mann):
snuppen min!
i
uttrykk
Døme
i ein snupp
–
i ein fei
Artikkelside
snapp
2
II
interjeksjon
Opphav
lydord
Faste uttrykk
snipp, snapp, snute
brukt til sluttord i eventyr
og liknande
Artikkelside
snippeproletariat
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
etter
engelsk
white collar proletariat
;
av
snipp
(
1
I)
Tyding og bruk
om eldre forhold: brukt
skjemtande
om underordna funksjonærar
og liknande
som ikkje har høgare levestandard enn vanlege arbeidarar
Artikkelside
snert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
snerte
(
1
I)
Tyding og bruk
ytste ende
;
snipp
(
1
I
, 1)
skimt
Døme
så vidt sjå snerten av ein
slag, smekk
Døme
få ein snert av pisken
finte
(
1
I
, 2)
,
hipp
(
1
I)
Døme
eit kåseri med satiriske snertar
kraft, klem
Døme
eit slag med snert i
brodd
(4)
Døme
eit innlegg med snert
Artikkelside
snar
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng med
snare
(
2
II)
Tyding og bruk
skogholt, snipp av ein skog
;
buskas
,
kratt
;
jamfør
skogsnar
Døme
fuglane kvitra inne i snaret
Artikkelside
flerre
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
flas
Tyding og bruk
rift
(1)
,
flengje
(
1
I)
Døme
få ei flerre i skjorta
(avflerra) lapp, flak, snipp, flis
Døme
skjere laus flerra
smeikjande
eller
lauslynt person
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100