Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

smak

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. eigenskap hos ei væske eller eit løyst stoff som ein kan kjenne med smakspapillane
    Døme
    • krydder har sterk smak;
    • ein saus med fyldig smak
  2. evne til å skilje søtt, salt, surt og beiskt;
    Døme
    • dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
  3. liten bit, smakebit
    Døme
    • få ein smak av den nysteikte kaka
  4. det å like det eine eller det andre
    Døme
    • ha dårleg, god smak;
    • kvar sin smak!
  5. evne til å dømme om det som er vakkert, smakfullt, verdifullt

ram 4

adjektiv

Opphav

norrønt rammr

Tyding og bruk

  1. fast, urikkeleg
  2. flink, dugande
    Døme
    • han er ram på ski;
    • dei er ramme i matematikk
  3. utspekulert
    Døme
    • ho er ram til å lyge
  4. Døme
    • vere ram i smaken

Faste uttrykk

  • ramme alvor
    stort alvor, fullt alvor
    • ta noko på ramme alvor;
    • eg trur i ramme alvor at vi skal klare det

dovne

dovna

verb

Opphav

norrønt dofna; av doven

Tyding og bruk

  1. miste kjensle i kortare tid;
    Døme
    • foten har dovna;
    • dovne bort
  2. miste karbondioksidinnhaldet og den friske smaken;
    Døme
    • ølet dovnar
  3. ta av, minke, veikne, spakne
    Døme
    • kreftene dovnar;
    • lyden dovnar;
    • lyset dovnar;
    • motet dovnar;
    • vinden dovnar av

Faste uttrykk

  • dovne seg
    late seg, drive dank

lapen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. doven i smaken
    Døme
    • ei lapen suppe

mild

adjektiv

Opphav

norrønt mildr

Tyding og bruk

  1. som ikkje er skarp eller sterk i smak, lukt eller oppleving;
    behageleg;
    Døme
    • suppa er mild og rund i smaken;
    • ei såpe med mild lukt;
    • eit mildt vaskemiddel;
    • eit mildt lys
  2. med moderat kraft eller intensitet;
    Døme
    • symptoma var milde;
    • tablettane gjev berre milde biverknader
    • brukt som adverb
      • dette var overraskande, for å seie det mildt;
      • du ser mildt sagt trøytt ut
  3. godlynt, venleg, varsam
    Døme
    • vere mild i blikket;
    • han snakka med mild stemme
  4. skånsam, overberande, ikkje streng
    Døme
    • ein mild dom;
    • ho styrte med mild, men bestemt hand
  5. om vêr, klima: som ikkje er kaldt, men heller ikkje særleg varmt
    Døme
    • mildt vêr;
    • ein mild vind
  6. brukt i utrop
    Døme
    • du milde himmel!
    • milde moses!
    • milde måne!
  7. gjevmild, rundhanda, raus (2, 1)
    Døme
    • donasjon frå ei mild stifting

Faste uttrykk

  • milde gåver
    rause gåver (til velgjerdsføremål)
    • vere avhengig av milde gåver frå private

linn

adjektiv

Opphav

opphavleg ‘bøyeleg, som gjev etter’; innverknad frå lin (3

Tyding og bruk

  1. mild;
    lite salt
    Døme
    • linn suppe;
    • linn i smaken
  2. brukt som adverb: forsiktig
    Døme
    • klappe lint
  3. i språkvitskap: med regelviss bøying;
    til skilnad frå sterk (7)
    Døme
    • linne former av adjektiv

Faste uttrykk

  • linn bøying
    i språkvitskap, om verb i germanske språk: bøying med tillagd ending i preteritum; til skilnad frå sterk bøying
  • linne substantiv
    substantiv som endar på trykklett vokal;
    til skilnad frå sterke substantiv
  • linne verb
    i germanske språk: verb som lagar preteritum med bøyingsending;
    til skilnad frå sterke verb

smaken er som baken, delt

Tyding og bruk

ulike folk har ulik smak og ulik meining;
Sjå: bak
Døme
  • eg tykte ikkje om det, men smaken er som baken

fruktpreg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

særleg om vin: smak av frukt
Døme
  • pærene gjev eit sterkare fruktpreg i smaken

barbecue

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. mat som er laga til over varme med røyk over lang tid
    Døme
    • ete masse barbecue
  2. den røykte smaken av saus og krydder som blir brukte i barbecue (1)
  3. friluftsfest der maten blir laga over open eld

søte 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǿta ‘søtleik’

Tyding og bruk

  1. noko søtt;
    noko som gjer godt
  2. etterledd i namn på visse planter i søterotfamilien;
    nytta ironisk mot den beiske smaken på rota