Avansert søk

Nynorskordboka 20 oppslagsord

substantiv hokjønn

norrønt slekt; frå lågtysk, av slacht ‘art, slag’

gruppe av personar som er etterkomarar av same person;
ætt (1, familie (2);
opphav (1)
Døme
- dei høyrer til ei stor slekt;
- vi møtte ofte slekt og vener;
- vi er av same slekta
kvart ledd eller kvar generasjon i ei ætt;
slektledd, ættledd (1)
Døme
- gå i arv frå slekt til slekt;
- den oppveksande slekta
i biologi: gruppe av organismar som oftast er samansett av fleire arter som har visse felles trekk;
jamfør art (2) og familie (3)

i slekt med
1. i familie med
  vi er i slekt med dei langt ute
2. av liknande type
  rocken er i slekt med bluesen
tjukke slekta
heile den utvida slekta
invitere tjukke slekta i bryllaup;
høyre til den tjukkaste slekta

substantiv hokjønn

samanheng med dott

plante av ein av fleire arter og slekter i krossblomfamilien

substantiv hokjønn

av sommar, opphavleg ‘blom som varslar sommar’

namn på vårblomstrar av fleire slekter

substantiv hokjønn

substantiv hokjønn

gransking av opphavet til og utbreiinga av slekter og samanhengen mellom dei
gransking og opprekning av avstamminga i ei slekt;
slektsforsking, ættegransking, genealogi

substantiv hokjønn

forsking på opphavet til og utbreiinga av slekter og samanhengen mellom dei
forsking på og opprekning av avstamminga i ei slekt;
slektsgransking, ættegransking, genealogi