Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

slarke

slarka

verb

Opphav

samanheng med slarve

Tyding og bruk

  1. henge, sitje laust;
    Døme
    • skoa slarka;
    • kjerrehjula slarka i navet
  2. gå gjerandslaus;
  3. gå tungt og bråkande;
    Døme
    • slarke seg i veg;
    • gå og slarke omkring
Artikkelside

rikle

rikla

verb

Opphav

samanheng med vrikke og rikke

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rikle med dørklinka
  2. vere ustø, rugge på seg;
    sitje laust, slarke
    Døme
    • det rikla i stolføtene
Artikkelside

larke 2

larka

verb

Opphav

samanheng med larve (3 og slarke

Tyding og bruk

  1. liggje eller henge laust;
    Døme
    • grinda larkar
  2. gå seint og tregt
    Døme
    • larke etter vegen;
    • gå og larke
Artikkelside

lakre

lakra

verb

Opphav

truleg samanheng med lake (3

Tyding og bruk

  1. vere lealaus
    Døme
    • stolen lakrar
  2. Døme
    • eine skoen lakrar
Artikkelside

geivle

geivla

verb

Opphav

norrønt geifla; samanheng med geipe (2

Tyding og bruk

  1. tyggje tungt og seint;
  3. om reiskap: forskyve seg;
Artikkelside

slarre

slarra

verb

Opphav

samanheng med sla (2 med innverknad frå ord som slarke og slarve

Tyding og bruk

  1. gli eller bli dregen bortetter med veikt klakkande bråk
  2. reike, slenge ikring
Artikkelside

slarpe

slarpa

verb

Opphav

samanheng med slarke

Tyding og bruk

  1. slå med noko mjukt og vått;
    Døme
    • han slarpa til henne med vaskefilla
  2. Døme
    • gå og slarpe i søla
Artikkelside

slark 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å slarke (særleg 1)
    • slark i eit hjullager
    • slark i rattet
Artikkelside

slark 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slarke

Tyding og bruk

doven fyr, dagdrivar, lating
Artikkelside