Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

røte

røta

verb

Opphav

norrønt rǿta ‘ta opp med rota’; av rot (1, 1)

Tyding og bruk

særleg refleksivt:
Døme
  • stiklingen har røtt seg

Faste uttrykk

  • røte seg
    utvikle røter og byrje å vekse;
    slå rot (1)
    • stiklingen har røtt seg
Artikkelside

krype

krypa

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Tyding og bruk

  1. om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Døme
    • ormen kraup bortover
  2. om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å krype (1);
    røre seg på alle fire;
    Døme
    • krype på alle fire;
    • krype gjennom vindauget;
    • ho er alt kropen i seng
  3. røre seg tungt og seint
    Døme
    • bilen kraup opp bakken;
    • temperaturen har krope oppover dei siste dagane
  4. om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
  5. dra seg saman;
    Døme
    • plagget kraup i vask;
    • krype saman i redsle
  6. te seg audmjukt;
    Døme
    • krype for sjefen
  7. ha ei ekkel kjensle;
    Døme
    • kjenne kor det kryp oppetter ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • ein må lære å krype før ein kan gå
    ein må lære det mest grunnleggjande først
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside

rotfeste 2

rotfesta

verb

Opphav

av feste (2

Tyding og bruk

slå rot, røte seg;
i perfektum partisipp:
Døme
  • ei rotfesta bjørk;
  • ein rotfesta skikk – hevdvunnen
Artikkelside