Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 40 oppslagsord

skryte 2

skryta

verb

Opphav

lågtysk schruten ‘snorke, puste’

Tyding og bruk

  1. rose svært, kyte, skreppe, skrøyte
    Døme
    • skryte av rikdomen sin
  2. om esel: lage ein høg, skrikande lyd

Faste uttrykk

  • skryte opp
    rose (nokon) sterkt (og ufortent)

skryte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

truleg samanheng med skrot

Tyding og bruk

  1. (halv)tørr, kvistete trestomn
  2. krokete skapning

skryten 1

adjektiv

Tyding og bruk

skryten 2

adjektiv

Opphav

samanheng med skryte (1

Tyding og bruk

  1. kantete og knokete;
    knartete og vantriven
  2. stygg i andletet;
    Døme
    • ei skryten trollkjerring

brolte

brolta

verb

Opphav

norrønt brǫlta

Tyding og bruk

oppskrytt

adjektiv

Opphav

av opp og skryte (2

Tyding og bruk

som er blitt omtalt betre enn det er grunnlag for
Døme
  • ei oppskrytt bok

overdrive

overdriva

verb

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. drive for vidt;
    praktisere meir enn som vel er
    Døme
    • sport må ikkje overdrivast
  2. setje for høgt eller ta for hardt i;
    smørje for tjukt på;
    skryte
    Døme
    • overdrive verdien av noko;
    • ho er fæl til å overdrive

ostentativ

adjektiv

Opphav

frå latin , av ostentare ‘stille til skue, skryte’

Tyding og bruk

som er meint å vekkje oppsikt;

ostentasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av ostentare ‘syne fram, skryte’

Tyding og bruk

hoven eller skrytande framferd

prestere

prestera

verb

Opphav

frå latin opphavleg ‘stå framfor’; jamfør prestasjon

Tyding og bruk

  1. yte, greie, oppnå
    Døme
    • prestere på eit høgt nivå;
    • ho presterte ny rekord
  2. brukt ironisk: greie noko som ikkje er til å skryte av
    Døme
    • domaren presterte å påstå at ballen aldri var inne