Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
44 treff
Nynorskordboka
44
oppslagsord
skrytar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skrytande person
;
jamfør
storskrytar
Artikkelside
skryte
skryta
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
schruten
‘snorke, puste’
Tyding og bruk
framheve eller rose, særleg på ein overdriven måte
;
prale
,
braute
Døme
skryte av rikdomen sin
;
ho skryter av kollegaene sine
;
han skrytte for å erte henne
brukt som adjektiv:
skrytande avisoppslag
om esel: lage ein høg, skrikande lyd
Faste uttrykk
skryte opp
rose (nokon) sterkt (og ufortent)
han skrytte opp seg sjølv
skryte opp i skyene
framstille svært fordelaktig
fiskekakene vart skrytte opp i skyene
skryte på seg
påstå noko fordelaktig om seg sjølv
dei skryter på seg ein kunnskap dei umogleg kan ha
Artikkelside
skrøytar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som
skrøyter
;
skrytar
,
skrytepave
Artikkelside
gøyve
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gov
og
gyve
Tyding og bruk
gov
som etterledd i ord som
snøgøyve
framfus person
;
skrytar
Artikkelside
gøysar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skrytar
Artikkelside
fantast
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
‘skrytar’
;
samanheng
med
fantasi
Tyding og bruk
person som drøymer seg bort frå røynda
;
drøymar
,
utopist
Døme
ein fantast og eventyrar
Artikkelside
skryten
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
skrytete
,
skrøyten
Artikkelside
sky
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ský
Tyding og bruk
tett samling av vassdropar
eller
iskrystallar i atmosfæren
Døme
det samla seg mørke skyer i vest
;
sjå eit lysskjær gjennom skyene
som etterledd i ord som
godvêrssky
toresky
uvêrssky
tett samling av røyk, støv eller liknande
Døme
skyer med giftig gass
;
ei sky av mygg
som etterledd i ord som
røyksky
støvsky
brus av hår eller liknande
Døme
håret stod i ei sky rundt hovudet hennar
i IT: samling av datatenester der store mengder data kan lagrast og nåast via internett
Døme
lagre i skya
Faste uttrykk
i skyene
svært lykkeleg
ho er oppe i skyene
;
han var heilt i skyene
ikkje ei sky på himmelen
klarvêr
det er ikkje ei sky å sjå på himmelen
problemfri tilstand
det var ikkje ei sky på himmelen i tilhøvet mellom dei to landa
rose nokon opp i skyene
skryte av nokon
sveve oppe i skyene
ikkje ha kontakt med røyndomen
Artikkelside
ikkje
adverb
Opphav
norrønt
ekki
Tyding og bruk
brukt til å nekte innhaldet i ei setning
Døme
eg røykjer ikkje
;
han vil ikkje gå
;
er han ikkje gått enno?
ikkje veit eg korleis det skal gå
;
meg skremmer han ikkje
;
kvifor ikkje det?
brukt i undersetning
ho sa at ho ikkje ville reise
;
da han ikkje var komen til rett tid, gjekk dei
;
det er ikkje det at han ikkje greier det
brukt i spørjesetning der ein ventar eit stadfestande svar
Døme
er ho ikkje stor og sterk?
luktar det ikkje fælt?
brukt for å uttrykkje ei spørjande eller tvilande tyding
Døme
han går da vel ikkje og mistrivst og stundar heim?
du har vel ikkje ein tiar å låne meg?
brukt i utbrot der den nektande utsegna har positiv tyding
Døme
sanneleg er det ikkje Mari som sit der!
brukt for å gje eit einskilt ord eller ledd nektande
tyding
Døme
ikkje ein lyd høyrde dei
;
ikkje nokon skulle vite det
;
han kunne kanskje ikkje lese?
brukt saman med
adjektiv
som nemner dårleg kvalitet, låg grad
eller liknande
, for å uttrykkje motsett tyding
Døme
det var ikkje dårleg!
det var ikkje lite han fekk gjort
Faste uttrykk
ikkje det eg veit
brukt for å svare nektande, men med atterhald
har han flytta? Ikkje det eg veit
ikkje for det
brukt for å hindre at nokon legg for stor vekt på ei føregåande ytring
fekk du verkeleg alt det der? Ja, ikkje for det, du har jo fortent det
ikkje for å …
brukt for å seie imot ei mogleg innvending
ikkje for å skryte, men eg har hatt mange viktige verv
ikkje sant
brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
du ser det for deg, ikkje sant?
brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
Artikkelside
hurra
2
II
interjeksjon
Opphav
av
engelsk
hurrah
og
tysk
hurra
Tyding og bruk
utrop brukt for å uttrykkje hylling eller glede
Døme
hurra for jubilanten!
hipp, hipp hurra!
hurra, no er vi endeleg ferdige!
Faste uttrykk
ikkje noko å rope hurra for
ikkje noko å skryte av
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100