Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

skrukke 2

skrukka

verb

Tyding og bruk

lage skrukkar på;
Døme
  • skrukke panna;
  • han har skrukka til duken

skrukke 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. ujamne på ei flate;
    Døme
    • skrukka mellom augebryna
  2. lita korg av bork eller bjørkenever;
    jamfør neverskrukke

skrukken

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • eit skrukke kinn

rukke 2

rukka

verb

Opphav

av rukke (1

Tyding og bruk

Døme
  • rukke skallen

Faste uttrykk

  • rukke på nasen
    vise misnøye

krulle 2

krulla

verb

Opphav

jamfør islandsk krulla

Tyding og bruk

  1. gjere bølgjete;
    Døme
    • krulle saman eit papir
  2. bøye i ring eller boge
    Døme
    • grisen krullar rova
  3. lage ein krull (2);
    hope saman

Faste uttrykk

  • krulle seg
    krype saman
    • ho krullar seg saman

knurve

knurva

verb

Opphav

av knurv

Tyding og bruk

klemme saman, skrukke, krølle
Døme
  • knurve i hop eit papir;
  • knurve kleda

fryne

fryna

verb

Opphav

truleg samanheng med frøse (2

Tyding og bruk

skrukke på nasen, grine;
Døme
  • prøve å ete sitron utan å fryne;
  • fryne av sinne

neverskrukke

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrukke (1

Tyding og bruk

lita korg av never (2), brukt mellom anna til å bere fisk og bær i

krølle 2

krølla

verb

Opphav

frå lågtysk krullen

Tyding og bruk

  1. Døme
    • krølle håret
  2. vekse eller falle i krøller
    Døme
    • håret krøllar seg nedetter ryggen
  3. slå krøll på seg;
    bøye i ring eller boge;
    krype saman;
    Døme
    • katten krølla seg saman ved omnen
  4. Døme
    • jakka hadde krølla seg;
    • krølle buksa si;
    • krølle saman eit papir