Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
181 treff
Nynorskordboka
181
oppslagsord
skriv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
skrive
Tyding og bruk
skriftleg melding eller brev, særleg frå offentleg kontor
som etterledd i ord som
følgjeskriv
klageskriv
rundskriv
Artikkelside
skrive
skriva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skrifa
;
latin
scribere
Tyding og bruk
lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur
eller liknande
Døme
skrive brev
;
skrive namnet sitt
;
skrive utydeleg
;
skrive med blyant
;
skrive på pc
uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
Døme
i dag skriv vi 3. desember
komponere
Døme
skrive musikk for fele
Faste uttrykk
leve av å skrive
leve av å vere forfattar eller skribent
skrive av
kopiere
skrive falsk
forfalske namnetrekk
skrive fram
i statistikk: rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga
;
framskrive
skrive frå seg
seie frå seg noko skriftleg
skrive historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skape historie
skrive inn
føre inn
skrive ned
setje på papiret
setje ned verdien av noko
;
devaluere
skrive om
endre og forbetre ei skriftleg framstilling
;
omskrive
(1)
skrive opp
ta opp skriftleg
;
skrive ned
gje att tidlegare verdi
;
revaluere
vere viss på
det kan du skrive opp!
skrive på
setje namnet sitt på eit dokument
føre noko opp som gjeldspost for nokon
skrive på for
kausjonere for nokon
skrive seg/skrive seg for
bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes
;
han skreiv seg for Nordbø
skrive seg bak øyret
merke seg noko
skrive seg frå
kome av, stamme frå; datere seg frå
skrive seg inn
la seg føre inn som medlem i eit lag
eller liknande
skrive til
sende brev til nokon
skrive under på
godta med underskrifta si
i
overført tyding
: gje ei (munnleg) forsikring om noko
skrive ut
gjere vedtak om
;
avgjere, fastsetje
skrive ut skatt
;
skrive ut nyval
trykkje digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
kalle ut (soldatar)
;
innrullere
(1)
gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
han vart skriven ut av sjukehuset
som skrive står
som alle veit
stå skrive
vere ei allmenngyldig sanning
Artikkelside
utskrivingsdato
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dato for
utskrivinga
av eit bestemt skriv
;
utferdingsdato
Artikkelside
utskriving
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å produsere offisielt skriv, dokument eller liknande
;
utferding
Døme
utskriving av pass
det å
skrive ut
(2)
på ein skrivar
Døme
utskriving av e-postene
det å
skrive ut
(3)
Døme
utskriving av vernepliktige
det å
skrive ut
(4)
Døme
utskriving av pasientar
Artikkelside
varme
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vermi
;
av
varm
Tyding og bruk
det å vere
varm
(1)
;
(heller) høg temperatur
;
verme
(
1
I
, 1)
Døme
varme frå omnen
;
skru på varmen i eit rom
;
våren er her med sol og varme
;
halde varmen i kroppen
;
steikje med jamn varme
oppvarming
(1)
Døme
betale for varme
det å vere
varm
(5)
, imøtekomande og hjarteleg
Døme
bli møtt med varme
;
varmen i smilet
eld, bål
Døme
gjere opp varme
;
kaste noko på varmen
;
la varmen gå ut
;
varmen er laus!
i
fysikk
: energi som skriv seg frå uordna rørsler i molekyla eller atoma i ein stoffmasse
Faste uttrykk
inn i varmen
inn i eit fellesskap
bli teken inn i varmen i lokalmiljøet
;
ho er komen inn i varmen på landslaget
Artikkelside
tvangfri
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utan
tvang
(2)
;
avslappa
(2)
,
uformell
;
utvungen
,
tvanglaus
Døme
ho skriv eit tvangfritt og ledig norsk
Artikkelside
tilbod
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tilby
Tyding og bruk
det ein tilbyr
eller
blir tilboden
;
ytring, skriv
og liknande
der noko blir tilbode
Døme
han har enno ikkje fått tilbod om arbeid
som etterledd i ord som
ekteskapstilbod
fredstilbod
profftilbod
skriftleg utsegn frå eit firma om å utføre eit arbeid eller levere ei teneste for ei viss betaling
;
anbod
Døme
firmaet leverte eit skriftleg tilbod på arbeidet
;
vi henta inn tilbod frå fleire leverandørar
alt som finst av eit vareslag eller visse tenester på marknaden
Døme
prisen blir fastsett av tilhøvet mellom tilbod og etterspurnad
høve til å ta del på eit arrangement, eit kurs, ei teneste
eller liknande
Døme
klubben har eit godt tilbod til ungdomen
som etterledd i ord som
dagtilbod
kulturtilbod
undervisningstilbod
det at ei vare blir tilboden på marknaden til ein pris som ligg under den normale
Døme
butikken har brød på tilbod denne veka
;
eg kjøpte kjolen på tilbod
som etterledd i ord som
introduksjonstilbod
lokketilbod
pangtilbod
Artikkelside
streke over
Tyding og bruk
setje strek over
;
Sjå:
streke
Døme
om de skriv noko feil, kan de berre streke over og prøve på nytt
Artikkelside
tenkje
,
tenke
tenkja, tenka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
þekkja
med påverknad frå
lågtysk
denken
Tyding og bruk
binde saman førestillingar til tankar, drive tankeverksemd
;
resonnere
Døme
tenkje
logisk
;
tenkje
seg til resten
;
tenkje
ut ei løysing
;
tenkje
før ein taler
;
sitje og tenkje
;
eg tenkjer betre når eg skriv
;
det var rart, tenkte han
brukt som adjektiv:
eit tenkjande menneske
;
tenkjande vesen
rette medvitet mot noko
Døme
det ein ikkje kan få, nyttar det lite å
tenkje
på
;
eg tenkjer ofte på deg
;
tenkje
bakover i tida
;
ho kom til å tenkje på ei historie
førestille seg
Døme
eg kan tenkje meg at det var vanskeleg
;
ei slik løysing er lett å tenkje seg
brukt som adjektiv:
eit tenkt døme
rå seg til, ha i sinne, ha som plan
;
etle
(1)
Døme
kva har du tenkt å gjere?
tenkje
på å gå
;
som tenkt, så gjort
ha omsorg
eller
tanke for
Døme
ikkje tenk på meg
;
dei er gode til å tenkje på andre
ha som synspunkt
;
meine
(3)
,
synast
(3)
Døme
kva tenkjer du om saka?
ikkje bry seg med kva dei andre tenkjer
;
dei tenkte det var lurt å byrje tidleg
brukt for å uttrykkje overrasking
Døme
tenk det!
tenkje seg til at eg skulle sjå deg her
Faste uttrykk
ha tenkt til
ha som plan
;
skulle
(1)
,
vilje
(
2
II
, 4)
,
kome til å
(1)
dei har tenkt til å gifte seg
;
skeiseløparen har tenkt til å leggje opp
;
hunden har tenkt til å bade
kunne tenkjast
vere mogleg
det kan tenkjast at dei har gløymt heile greia
kunne tenkje seg
ha hug til
;
ynskje seg
ein kunne tenkje seg ei pause no og då
;
eg kan tenkje meg litt godt å drikke til maten
tenkje etter
samle tankane
;
fundere
(2)
,
grunde
når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
tenkje framover
tenkje på tida som er framfor ein
;
planleggje
vi må tenkje framover, på komande generasjonar
tenkje gjennom
gruble over noko
;
fundere på
tenkje gjennom spørsmålet
;
ta seg tid til å tenkje gjennom saka
tenkje høgt
snakke med seg sjølv
;
gje uformelt uttrykk for meininga si
lat oss tenkje høgt om korleis vi skal handtere dette
tenkje om att
revurdere meininga si, tru om att
om du trur det, må du tenkje om att
tenkje over
vere merksam på
ein må tenkje over korleis ein snakkar
tenkje grundig på
;
gruble
,
fundere
tenkje over livet sitt
tenkje seg om
grunde over noko i tankane
;
gruble
,
tenkje etter
tenkje seg om to gonger
;
tenkje seg om før ein seier noko
tenkje sitt
gjere seg opp si eiga meining
dei tenkjer no sitt om det heile
tenkje så det knakar
tenkje grundig
han tenkte så det knaka
tenkje ut
finne fram til noko ved tankeverksemd
;
kome opp med
tenkje ut ein slu plan
vere tenkt til
vere
etla
til
;
vere mynta på
pengane er tenkte til nye datamaskinar
Artikkelside
vaktjournal
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
journal
(1)
der ein skriv inn det som skjer under
vaktteneste
Artikkelside
1
2
3
…
19
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
19
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100