Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

skjøtte

skjøtta

verb

Opphav

av preteritum av eldre dansk skøte ‘ha omsut for’

Tyding og bruk

ha omsut for;

bry seg om

Døme

skjøtte arbeidet sitt;
skjøtte hus og heim

Faste uttrykk

skjøtte seg sjølv
passe eller rå seg sjølv

vanskjøtte

vanskjøtta

verb

Opphav

av van- og skjøtte

Tyding og bruk

stelle dårleg;

forsøme, vanrøkte, vanstelle

Døme

vanskjøtte økonomien;
dyra blir vanskjøtta

brukt som adjektiv:
- vanskjøtta dyr

skjøtte seg sjølv

Tyding og bruk

passe eller rå seg sjølv;

Sjå: skjøtte, skøyte

skjøtsel

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

pass, stell, røkt;

jamfør skogskjøtsel

røyrleidning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

leidning av røyr som er skjøtte saman og nytta til transport av væske eller gass

Døme

røyrleidning for olje