Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
2
oppslagsord
skile
2
II
skila
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
skila
;
av
skil
(
1
I)
Tyding og bruk
kjenne, sjå tydeleg
;
skilje
(
2
II
, 5)
Døme
eg skilar ikkje vegen
ordne sakene sine
;
gje lovnad om noko i eit testament
;
testamentere
Døme
skile garden til sonen
ha full verdi
Døme
båten er dyr, men skilar for det
Artikkelside
skil
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skil
n
fleirtal
;
samanheng
med
skilje
(
1
I)
Tyding og bruk
(åt)skiljing (mellom samanstilte ting)
;
det å
diskriminere
(2)
skilnad
,
ulikskap
merke
(
1
I)
,
skiljepunkt
Døme
vegskil
;
det store skilet kom med prentekunsten
linje i håret på hovudet som kjem fram når ein stryk det til sida
Døme
midtskil
;
ha skil på venstre sida
skiljerom mellom trådane i ein vev
Faste uttrykk
gjere skil på
skilje
(
2
II
, 5)
;
diskriminere
(1)
gjere skil på folk
Artikkelside