Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
161 treff

Nynorskordboka 161 oppslagsord

skap 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skap

Tyding og bruk

ytre avgrensing av ein ting i rommet;
form, figur
Døme
  • båtane var nokså like på skap;
  • vere på skap som ein snøplog
Artikkelside

skap 2, skåp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk schap

Tyding og bruk

  1. lite (lagrings)rom, møbel eller liknande (med hyller og dører)
    Døme
    • det var rikeleg med skap på soveromma;
    • gøyme ting i skuffer og skap
  2. brukt som førsteledd i samansetningar om det å skjule noko;
    i ord som skapdrikkar og skaphomse

Faste uttrykk

  • fortelje/seie/vite kvar skapet skal stå
    vere den som tek avgjerder
    • konkurrentane fortel kvar skapet skal stå;
    • sjefen har sagt kvar skapet skal stå;
    • ho veit kvar skapet skal stå
  • kome ut av skapet
    stå ope fram med noko som ein før har løynt
Artikkelside

skape

skapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skapa

Tyding og bruk

  1. gje eit visst skap (1;
    Døme
    • vere vent skapt
  2. la bli til
    Døme
    • i opphavet skapte Gud himmelen og jorda;
    • det er ikkje meining skapt i slikt
  3. brukt som adjektiv: som har vorte til, som finst;
    tenkjeleg
    Døme
    • kvar skapte dag;
    • det var ikkje att eit skapande grann
  4. få i stand;
    lage
    Døme
    • skape noko nytt;
    • ho skapte blest om saka;
    • dei skaper seg ei framtid i landet
    • brukt som adjektiv:
      • skapande verksemd;
      • ha skapande evner;
      • ein skapande kunstnar
  5. vere årsak til
    Døme
    • skape forventningar;
    • meldinga skapte uro og forvirring

Faste uttrykk

  • ikkje det skapte grann
    ingenting
  • skape om
    forme om, lage om;
    endre
  • skape seg
    • gjere seg annleis enn ein verkeleg er;
      te seg unaturleg;
      gjere seg til
      • ikkje skap deg!
    • gjere seg vrien;
      slå seg vrang
      • småungar som skaper seg
  • skape seg til
    gjere seg annleis enn ein verkeleg er;
    gjere seg til;
    skape seg (1)
    • barn som enno ikkje har lært å skape seg til
  • skape seg vrang
    gjere seg stri og vrang (5)
  • vere som skapt for/til
    høve framifrå til
    • dei var som skapte for kvarandre;
    • stemma hennar er som skapt til å syngje jazz
Artikkelside

roskap, roskåp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ro (1

Tyding og bruk

skap (2, 1) som er laga til å stå eller henge i eit hjørne;
Artikkelside

systerskap, søsterskap

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør -skap (1

Tyding og bruk

solidaritet og samhald mellom kvinner
Artikkelside

suffiks

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av suffigere ‘feste noko nedanfor eller bak’

Tyding og bruk

i språkvitskap: språkelement som kan leggast eller er lagt til etter ei stamme (1, 5);
Døme
  • vanlege avleiingssuffiks i norsk er ‘-dom’, ‘-leik’, ‘-leg’ og ‘-skap’
Artikkelside

slektskap

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

sjå -skap (1

Tyding og bruk

  1. det å vere i slekt (1);
  2. i overført tyding: samanheng (1), likskap (1)
    Døme
    • det er nær slektskap mellom dei nordiske språka;
    • det er ein musikalsk slektskap mellom dei to banda
Artikkelside

toskeskap

substantiv hankjønn

Opphav

av tosk og -skap (1

Tyding og bruk

det å vere tosken;
Artikkelside

sjalusiskap, sjalusiskåp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skap med sjalusidør
Artikkelside

sir 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Zier

Tyding og bruk

noko som er til pynt eller dekorasjon;
krot, pryd, utsmykking
Døme
  • eit skap med rosemåling og sir på
Artikkelside