Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
87
oppslagsord
langfaste
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fastetid
dei siste sju vekene før påske
Artikkelside
langeleik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lang
(
2
II)
og
leik
Tyding og bruk
avlangt
strengeinstrument
med ein streng til å spele melodien på og opptil sju strenger som kling med
Artikkelside
morgon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
morginn
Tyding og bruk
tid omkring soloppgang
;
første del av dagen
Døme
tidleg ein morgon
;
tidleg om morgonen
;
tidleg på morgonen
;
klokka sju om morgonen
;
morgonen etter
;
det er kaldt om morgonane
;
sove til lyse morgonen
;
vente til morgons
brukt som helsing
eller
ynske
;
jamfør
morn
(1)
Døme
god morgon!
i overført tyding: tidleg tidspunkt i ei tidsrekning
Døme
sidan tidenes morgon
Faste uttrykk
frå morgon til kveld
heile dagen
i dag morgon
i dag tidleg
i går morgon
på morgonen dagen før i dag
i morgon den dag
i morgon og ikkje ein dag seinare
i morgon
om neste dag
;
om dagen etter
;
om nærmaste framtid
i morgon tidleg
;
i morgon ettermiddag
;
i morgon kveld
;
det får vere til i morgon
;
i dag eg, i morgon du
til morgonen i dag
i dag tidleg
Artikkelside
halsvirvel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvar av dei sju
virvlane
i halsdelen av ryggrada
Artikkelside
nærmare
2
II
,
nærare
2
II
adverb
Opphav
komparativ
av
nær
(
2
II)
, forma med
m
etter
norrønt
nær
(
r
)
meirr
Tyding og bruk
meir
nær
(
2
II
, 1)
Døme
kom nærmare!
brukt som
preposisjon
:
nærmare jul
meir inngåande
Døme
undersøkje saka nærmare
;
sjå nærmare på noko
;
du skal få høyre nærmare frå oss
oppimot, nesten
Døme
båten er nærmare sju meter lang
Artikkelside
løyse
løysa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leysa
, av
lauss
‘løs’
Tyding og bruk
gjere laus frå eit feste
Døme
løyse ein båt
;
løyse kyrne
gjere fri frå skyldnad, tvang
eller liknande
Døme
løyse nokon ut av ein vanskeleg situasjon
gjere lausare
eller
romslegare
;
opne
Døme
løyse ein knute
;
han løyste på snippen
;
ho løyser grepet
gje fritt løp
;
fyre av
Døme
løyse eld
;
dei løyste skot
blande eit stoff i væske så det dannar seg ei einsarta blanding
;
jamfør
løyse opp
(1)
Døme
løyse ein tablett i vatn
finne svar eller forklaring på
Døme
løyse ei gåte
;
løyse kryssord
;
ho løyser likninga
;
dei løyste oppgåva
greie opp i
;
ordne
Døme
dei løyste problemet
skaffe seg ved å betale for
;
kjøpe
Døme
løyse billett
;
krevje at hobbyfiskarar løyser fiskekort
Faste uttrykk
løyse av
kome i staden for
;
ta over etter
;
avløyse
(1)
dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
løyse inn
betale for å få att eit verdipapir, eit pant
eller liknande
løyse inn ein veksel
;
løyse inn klokka hos pantelånaren
løyse opp
få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
løyse opp salt i vatn
få til å dele seg opp i mindre einingar
politiet løyste opp demonstrasjonen
få til å bli mindre stiv, stram, spend
eller liknande
;
gjere meir fleksibel
løyse opp stive kroppar
;
ho er flink til å løyse opp stemninga
løyse seg opp
om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
sukkeret løyste seg opp
smuldre opp
;
bli borte
skodda løyste seg opp
;
køen har løyst seg opp
løyse seg
om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
sukkeret løyser seg i varmt vatn
om konflikt, problem
eller liknande
: bli fjerna eller gå i orden
problemet løyste seg sjølv
løyse ut
betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
ho løyste ut syskena etter at faren døydde
setje i gang
;
utløyse
(2)
løyse ut eit skred
;
innbrotet løyste ut alarmen
la kome til uttrykk
;
forløyse
(
2
II
, 2)
løyse ut evnene sine
Artikkelside
løyse av
Tyding og bruk
kome i staden for
;
ta over etter
;
avløyse
(1)
;
Sjå:
løyse
Døme
dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
Artikkelside
lyre
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
lyra
Tyding og bruk
(antikt) strengeinstrument med to armar mellom resonanskassa og eit tverrtre og med opp til sju strenger
Døme
spele på lyre
klokkespel
(2)
, ofte brukt i musikkorps
Artikkelside
lag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lag
;
samanheng
med
leggje
Tyding og bruk
masse som er spreidd utover, oppå eller mellom noko
;
dekke, belegg
Døme
eit tynt lag måling
;
eit lag med krem
;
vere dekt av eit lag med støv
kvar av fleire flate einingar som ligg ovanpå eller utanpå kvarandre
;
sjikt
Døme
ei blautkake med tre lag
;
leggje veden i fleire lag
;
ha på seg mange lag med klede
sosial gruppe i eit samfunn
;
samfunnslag
Døme
studentar frå høgare sosiale lag
;
møte menneske frå alle lag i samfunnet
krins av menneske i eit område som høyrer saman
som etterledd i ord som
bygdelag
grannelag
nabolag
sosialt samvær
;
samkome, fest, selskap
Døme
vere i godt lag
;
takk for laget!
halde nokon med lag
;
halde lag for nokon
flokk som arbeider saman
;
organisasjon, samskipnad, klubb
som etterledd i ord som
arbeidslag
bondelag
mållag
salslag
gruppe som deltek i konkurransar som ei eining
Døme
det beste laget vann
som etterledd i ord som
idrettslag
landslag
måte å fare fram mot nokon på
;
(god) måte å gjere noko på
;
grep
(4)
Døme
ha godt lag med noko
;
ha lag med ungar
med preposisjonen
i
og adjektiv i superlativ: i litt for høg grad av det som adjektivet nemner
Døme
i meste laget
;
i minste laget
;
boka er i lengste laget
;
klokka sju er i tidlegaste laget
;
løna var i knappaste laget
ibuande eigenskap
;
veremåte
;
tendens
Døme
ha eit underleg lag med auga
;
ha lag til å leggje på seg
som etterledd i ord som
ganglag
hjartelag
sinnelag
humør
(1)
,
sinnstilstand
Døme
vere i godt lag
Faste uttrykk
dei breie laga
den store mengda av folk
;
massane
;
folk flest
dei breie laga av folket
det glatte lag
sterk kritikk
;
utskjelling
journalistane fekk det glatte lag etter publiseringa av saka
;
eg vart sint og gav han det glatte lag
gjere nokon til lags
føye seg etter nokon
;
tilfredsstille nokon
ha eit ord med i laget
vere med og avgjere
halde noko ved lag
syte for at noko er uendra eller i stand
halde kollektivtrafikken ved lag
midt i laget
middels
skilje lag
gå frå kvarandre
spele på lag
samarbeide
stå ved lag
halde seg uendra
;
vare ved
;
gjelde
tilbodet står ved lag
ute av lage
ikkje som vanleg
;
i ulage
eg er ute av lage
Artikkelside
medan
,
med
3
III
subjunksjon
Opphav
norrønt
meðan
, opphavleg ‘med det at’
,
av
med
(
2
II)
og
den
(
1
I)
;
samanheng
med
mens
(
2
II)
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer samstundes med noko anna
;
samstundes som, på den tida
;
så lenge som
;
mens
(
2
II
, 1)
Døme
ho les
medan
ho et
;
medan
graset gror, døyr kua
;
kom deg heim
medan
det er lyst
;
du må teie
medan
du tygg
innleier ei leddsetning som uttrykkjer (meir
eller
mindre skarp) motsetning:
Døme
medan vi ikkje har mat, et dei som kongar
;
han er lys,
medan
ho er mørk
;
Åse vart nest best i skirennet,
medan
systera kom inn som nummer sju
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100