Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

sjøfart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

ferdsel på sjøen;
Artikkelside

maritim

adjektiv

Uttale

marˊitim; maritiˊm

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av mare ‘hav’

Tyding og bruk

som gjeld eller er knytt til hav, strand eller sjøfart
Døme
  • ta ei maritim utdanning;
  • fuglen høyrer heime i eit maritimt miljø

Faste uttrykk

  • maritimt klima
    havklima
Artikkelside

nautikk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør nautisk

Tyding og bruk

lære om sjøfart, særleg navigasjon
Artikkelside

cruisefart

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

av cruise (1

Tyding og bruk

Døme
  • båten går i cruisefart i Karibia
Artikkelside

skipsfart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

transportverksemd på sjøen;
Artikkelside

handelskammer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samskipnad mellom representantar for handel, industri og sjøfart som arbeider for å fremje sams kommersielle interesser
Artikkelside

sjørett

substantiv hankjønn

Opphav

av rett (2

Tyding og bruk

  1. rettsreglar som gjeld for sjøfart
  2. domstol som dømmer i sjøfartssaker
Artikkelside

sjømann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sjómaðr

Tyding og bruk

person som har sjøfart til yrke
Døme
  • vere sjømann
Artikkelside

sjøfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

folk som har sjøfart til yrke;
sjømenn
Artikkelside

shipping

substantiv hokjønn

Uttale

utt sjipˊping

Opphav

engelsk ‘sjøfart’ av ship ‘skip’

Tyding og bruk

fraktfart- og skipsmeklarverksemd;
sjøfartsnæring
Artikkelside
Side 1 av 2