Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

sik 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med sik (3

Tyding og bruk

lita myr med vass-sig

sik 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt síkr

Tyding og bruk

ferskvassfisken Coregonus lavaretus

sik 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sík; samanheng med sige

Tyding og bruk

liten bekk som renn seint

sike

sika

verb

Opphav

av sik (1 og sik (3

Tyding og bruk

  1. sige, renne seint og smått;
    piple fram
  2. sile seint av
    Døme
    • sike kaffikjelen;
    • sike av den siste dropen

forbarme

forbarma

verb

Opphav

av lågtysk (sik) vorbarmen

Faste uttrykk

  • forbarme seg over
    ta seg av;
    ha medynk med

især

adverb

Opphav

norrønt , av i og sér, dativ av pronomenet sik ‘seg’; jamfør seg

Tyding og bruk

  1. kvar for seg;
    kvar einskild;
    frå kvarandre;
    i sund
    Døme
    • oppmodinga vart send til kvar især av dei
  2. først og fremst;
    Døme
    • det var især ungdomen som sat heime ved valet

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Tyding og bruk

objektsform brukt for 3. person eintal og fleirtal
  1. i samband med verb:
    Døme
    • ho slo seg;
    • han likte seghan treivst;
    • det forstår seg;
    • landskapet opna seg;
    • kjøpe seg ei bok;
    • gå seg ein tur;
    • få seg noko mat;
    • sjukdomen beit seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • setje seg til rette;
    • kjenne seg utan ansvar
  2. i preposisjonsuttrykk:
    Døme
    • gjere mykje av segsyne att;
    • vere snar av seg;
    • betale kvar for seg;
    • det har mykje for segdet er sannsynleg;
    • vere heilt frå seg (av sinne)vitlaus;
    • ha mykje pengar på seg

Faste uttrykk

  • ei sak for seg
    eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
  • like seg dårleg
    vantrivast
  • seg imellom
    med kvarandre;
    innbyrdes
    • dei prøver å halde kontakten seg imellom
  • vere for seg el. om seg
    vere frampå
  • vere noko for seg sjølv
    vere ulik alle andre;
    merkje seg ut
    • den byen er noko for seg sjølv

sakke

sakka

verb

Opphav

truleg frå lågtysk (sik) sakken ‘søkkje saman’

Tyding og bruk

minke (på farten)
Døme
  • sakke på farten;
  • skuta sakka farten

Faste uttrykk

sikeblom

substantiv hankjønn

Opphav

av sik (1

Tyding og bruk

laksefisk

substantiv hankjønn

Opphav

av laks

Tyding og bruk

fisk i familien Salmonidae
Døme
  • aure, røye, laks og sik er laksefiskar