tute 2
tuta
verb
Opphav
frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (1Tyding og bruk
- lage (lange) tonar eller lydar med musikkinstrument, signalinstrument eller liknande
Døme
- tute i hornet;
- bilisten tutar på syklisten;
- toget tuta da det kom inn på stasjonen
Døme
- eg er så lei meg at eg kunne tute;
- kva tutar du for?
Faste uttrykk
- tut og køyrdet å gjere noko hovudstups, utan å tenkje på konsekvensane;
det å gjere noko uplanlagd- andreomgangen var mykje tut og køyr;
- når studielånet kom, var det berre tut og køyr
- tute med ulvanegjere som dei ein omgåst
- ein må tute med dei ulvane ein er i lag med;
- vi får berre tute med ulvane og håpe på det beste
- tute øyra fullestadig gjenta noko
- media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
- vi fekk tuta øyra fulle om valet