Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

sideform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ord- eller bøyingsform i den offisielle rettskrivinga for nynorsk i perioden 1917–2012 og for bokmål i perioden 1917–2005 som ikkje kunne brukast i lærebøker og offentleg administrasjon;

glyfs

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

sideform til glufs

Tyding og bruk

glip, opning, skar
Døme
  • ei glyfs i fjellet

hovudform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. form på eit hovud (1)
    Døme
    • han har ei oval hovudform;
    • hovudforma til ein fisk
  2. om eldre forhold: offisiell form i rettskriving som skulle brukast i lærebøker og offentleg målbruk;
    jamfør sideform
    Døme
    • nynorsk skriftmål hadde systemet med hovudformer og sideformer frå 1938 til 2012

når 2

adverb

Opphav

jamfør norrønt hvé nær; opphavleg truleg sideform av nær (2

Tyding og bruk

kva tid, kor snart
Døme
  • når går toget ?
  • eg veit ikkje når han kjem

Faste uttrykk

  • når som helst
    kva tid som helst;
    kva tid det så er
    • du kan kome når som helst du vil!

klammeform, klammerform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: ord- eller bøyingsform i den offisielle rettskrivinga som ikkje kunne brukast i lærebøker og i sentraladministrasjonen, og som var sett i klammer i ordlista;

ør-

prefiks

Opphav

norrønt ør-; sideform til or (4

Tyding og bruk

  1. brukt med forsterkande tyding, til dømes i ørliten
  2. brukt med privativ tyding, til dømes i ørmekt

visn

substantiv hokjønn

Opphav

sideform av vist

Tyding og bruk

teikn til, merke, far (2, 1) etter noko
Døme
  • sjå vegar og visner etter dyr

tregg

adjektiv

Opphav

sideform av treg

Tyding og bruk

tjue

determinativ kvantor

Opphav

norrønt tjogu, sideform til tuttugu, opphavleg ‘to-ti’

Tyding og bruk

grunntalet 20

syndre

adjektiv

Opphav

sideform av norrønt syðri, samanheng med suðr, jamfør synst; sjå syd-

Tyding og bruk