Avansert søk

98 treff

Nynorskordboka 98 oppslagsord

sentrum

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk kentron ‘brodd, midtpunkt, spiss’

Tyding og bruk

  1. midtpunkt (1) i ein symmetrisk figur;
    område i midten av noko
    Døme
    • sentrum i ein sirkel
  2. i overført tyding: midtpunkt (2) for merksemd eller interesse
    Døme
    • setje elevane i sentrum
  3. midtre, mest sentrale del av eit geografisk område, særleg i ein by eller ei bygd
    Døme
    • Oslo sentrum;
    • sentrum i bygda
  4. stad eller institusjon der viktig aktivitet eller verksemd er samla
    Døme
    • Rogaland er eit sentrum for oljeverksemda
  5. politisk parti eller gruppering mellom det politiske høgre og venstre
    Døme
    • sentrum i norsk politikk

rotere

rotera

verb

Opphav

frå latin, av rota ‘hjul’

Tyding og bruk

  1. svinge kring ein akse eller eit sentrum
    Døme
    • jorda roterer
    • brukt som adjektiv:
      • roterande snøplog
  2. gå på omgang
    Døme
    • formannskapet roterer mellom medlemslanda

sentrumsnær

adjektiv

Tyding og bruk

som ligg nær sentrum (3)
Døme
  • sentrumsnære tomter

torg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt torg; kanskje av gammalrussisk torgu ‘marknadsplass’

Tyding og bruk

  1. stor, open plass i by eller tettstad
    Døme
    • møtast på torget;
    • demonstrantane samla seg på torget;
    • det pittoreske torget frå mellomalderen var sentrum i landsbyen
  2. stad i by eller tettstad der ein sel ulike varer
    Døme
    • selje blomstrar på torget;
    • kjøpe fisk på torget
  3. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein stad der ein samlar fleire ulike funksjonar

Faste uttrykk

  • bringe/føre til torgs
    gjere kjent;
    gå ut med;
    kunngjere
    • eg kjenner ikkje til saka ho bringar til torgs;
    • han fører sterke argument til torgs
  • ledig på torget
    ikkje oppteken eller engasjert;
    ugift
  • på gater og torg
    overalt (blant folk)
    • det var underhaldning på gater og torg;
    • rykta gjekk på gater og torg

tonal

adjektiv

Opphav

av tone (2

Tyding og bruk

  1. som er prega av tonalitet;
    som har ein toneart med ein grunntone (1);
    motsett atonal
    Døme
    • vanleg tonal musikk
  2. som gjeld tonar (2 eller toneart
    Døme
    • tonal balanse;
    • eit tonalt sentrum

sirkellinje, sirkelline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

krum, lukka linje der alle punkta ligg like langt frå sentrum;

utkant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ytre kant av areal;
    periferi
    Døme
    • utkanten av sirkelen;
    • i utkanten av byen
  2. i overført tyding: ytre krins av fenomen, fag, verksemd eller liknande
    Døme
    • halde seg i utkanten av emnet
  3. område som ligg langt frå eit sentrum;
    avsides stad;
    lite utbygd strøk
    Døme
    • folk i utkantane

sirkel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin circulus ‘liten ring’, av circus ‘krins’

Tyding og bruk

  1. krum, lukka linje der alle punkta ligg like langt frå sentrum
    Døme
    • teikne ein sirkel
  2. plan figur som blir avgrensa av ein sirkel (1)
    Døme
    • flatevidda til ein sirkel er lik kvadratet av radiusen multiplisert med 3,14
  3. ring av personar eller ting;
    Døme
    • dei stod i ein sirkel
  4. gruppe personar som høyrer saman ut frå virkefelt, interesser eller liknande;
    Døme
    • dei ferdast i sirklar som var ukjende for han

Faste uttrykk

  • ein vond sirkel
    noko vondt, leitt eller vanskeleg som berre blir verre

kopernikansk

adjektiv

Opphav

etter namnet til den polske astronomen Copernicus 1473–1543

Tyding og bruk

som skriv seg frå eller gjeld Copernicus
Døme
  • det kopernikanske verdsbiletet har sola i sentrum

Faste uttrykk

  • det kopernikanske systemet
    system der ein går ut frå at sola er midtpunktet i universet

i smørauget

Tyding og bruk

i sentrum, på den mest interessante plassen;
Sjå: smørauge