Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

seletøy

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

alt som høyrer med til ein sele for dragdyr
Artikkelside

ridestell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sal (2, 1) og seletøy til riding
Artikkelside

hovudlag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. seletøy som ein legg rundt hovudet til ein hest når ein skal køyre
Artikkelside

halereim

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

reim (1) på seletøy til å spenne under halerota på eit trekkdyr
Artikkelside

køyre det reimar og tøy kan halde

Tyding og bruk

så mykje reimar og seletøy kan tole;
Sjå: reim
Artikkelside

trinse 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom nederlandsk; frå spansk trenza ‘fletta snor’

Tyding og bruk

munnbit med ledd på midten (særleg nytta i seletøy på ridehestar)
Artikkelside

reim

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt reim

Tyding og bruk

  1. strimmel av lêr eller skinn (med spenne og hol)
    Døme
    • beltereim;
    • klokkereim;
    • skoreim;
    • bere noko i ei reim;
    • ha ei reim av huda – ha eit lite lyte, ein veikskap og liknande
  2. endelaust band av lêr, tekstil eller liknande til overføring av drivkraft
    Døme
    • drivreim;
    • viftereim

Faste uttrykk

  • køyre det reimar og tøy kan halde
    så mykje reimar og seletøy kan tole
  • skjere breie reimar av ryggen
    straffe (nokon), la (nokon) betale dyrt
Artikkelside

beisel, beksel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt beizl; samanheng med bite

Tyding og bruk

  1. del av seletøy (med munnbit) som blir lagt kring hovudet på ein hest
Artikkelside

bakhelde

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør helde (1

Tyding og bruk

halereim på seletøy;
Artikkelside

bakol

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

halereim på seletøy
Artikkelside