Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 18 oppslagsord

sele 2

sela

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

leggje sele på
Døme
  • sele hesten;
  • sele av, på
Artikkelside

sele 3

sela

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med sine (1

Tyding og bruk

røre seg sakte, vere sein i vendinga, dra seg
Artikkelside

sele 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt seli, sili

Tyding og bruk

  1. innretning av reimar som ein spenner på hestar eller andre dragdyr, og som ein kan feste skjæker og taumar i
    Døme
    • leggje sele på ein hest
  2. reimar eller band til å ha over akslene (og rundt brystet) til å bere og dra med eller til å feste noko i
    Døme
    • buksesele;
    • vass-sele;
    • selane på ein ryggsekk;
    • selane på ein overall

Faste uttrykk

  • leggje seg i selen
    ta i;
    anstrengje seg;
    røyne seg
    • dei hadde verkeleg lagt seg i selen for å bli ferdige i tide
Artikkelside

leggje seg i selen

Tyding og bruk

òg: ta i, røyne seg;
Sjå: sele
Artikkelside

bukgjord

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gjord (1, 1) i sele kring buken på køyre- eller ridedyr
Artikkelside

buksesele

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sele (1, 2) til å halde bukse oppe
Artikkelside

bosse

substantiv hokjønn

Opphav

av bos

Tyding og bruk

pute under sal, sele eller kløv
Artikkelside

hundesele

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sele for trekkhund
Artikkelside

høvre

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hyfri

Tyding og bruk

del av sele (1, 1), som mellom anna held drettet oppe
Artikkelside

minstebarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

særleg i bunden form eintal: den yngste i ein syskenflokk
Døme
  • bere minstebarnet i sele på ryggen
Artikkelside
Side 1 av 2