Avansert søk

5 treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

sakkunnskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ekspertise

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. samling av ferdigheiter, kunnskapar og erfaringar innanfor eit emne, fagområde eller liknande;
    Døme
    • mangle ekspertise;
    • juristar med høg ekspertise på folkerett
  2. særleg sakkunnig person eller gruppe;
    ekspert eller gruppe av ekspertar
    Døme
    • hyre inn ekspertise;
    • utanlandsk ekspertise har undersøkt området

knowhow

substantiv hankjønn

Uttale

nåoˊhao

Opphav

frå engelsk , opphavleg ‘vite korleis’

Tyding og bruk

sakkunnskap, særleg teknisk ekspertise

dilettant

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk dilettare ‘glede (seg), nyte’, ‘ein som nyt’; opphavleg latin delectare

Tyding og bruk

person som syslar med noko utan å ha sakkunnskap;
Døme
  • uvitande dilettantar;
  • bli avslørt som ein politisk dilettant

motekspertise

substantiv hankjønn

Opphav

av mot (3

Tyding og bruk

sakkunnskap som er meint å vere ei motvekt til einsidig (ofte offentleg) ekspertise