Nynorskordboka
dilettant
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein dilettant | dilettanten | dilettantar | dilettantane |
Opphav
av italiensk dilettare ‘glede (seg), nyte’, ‘ein som nyt’; opphavleg latin delectareTyding og bruk
Døme
- uvitande dilettantar;
- bli avslørt som ein politisk dilettant