Avansert søk

14 treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

rune 3

runa

verb

Opphav

av rune (1

Tyding og bruk

drive med trolldomskunstar;
trolle, spå

rune 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rún ‘løyndom, rune’

Tyding og bruk

  1. skriftteikn i det eldste germanske alfabetet
    Døme
    • riste runer
  2. magisk teikn;
    trolldomsteikn

rune 2, rùne

substantiv hankjønn

Opphav

av renne (3

Tyding og bruk

  1. noko som renn;
    straum

stav

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafr

Tyding og bruk

  1. kjepp eller stokk, brukt til stø når ein går;
    (liten) stokk til andre føremål, nytta i ein viss aktivitet eller som merke på rang
    Døme
    • gå med stavar
  2. Døme
    • setje ny rekord i stav
  3. loddrett stolpe av tre som er med på å bere taket i ein bygningskonstruksjon;
    jamfør stavkyrkje og stavverk
  4. sidefjøl i tretønne;
  5. heklemaske med form som ein stav (1)
  6. loddrett strek i ei rune (1, 1);
  7. sansecelle i netthinna som er særs var for lys;
  8. ting med smal, avlang form

Faste uttrykk

  • falle i stavar
    • om stavkjerald: gå sund
    • falle i tankar;
      bli forundra

galdre

galdra

verb

Opphav

av galder (1

Tyding og bruk

  1. mane fram med trolling;
    Døme
    • galdre sjukdom over ein
  2. Døme
    • galdre og rope

kvist

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kvistr

Tyding og bruk

  1. lita, tynn grein
    Døme
    • fuglen sat ytst på ein kvist;
    • hassel og or blømer på berr kvist;
    • samle i hop kvist til kveike
  2. merke eller knute i veden der ei grein har vakse ut av treet
    Døme
    • fjøla var full av kvister
  3. i språkvitskap: sidestrek på rune eller bokstav
    Døme
    • o med kvist (ǫ)
  4. utbygg med vindauge frå taket på hus eller rom på loft;
    jamfør ark (2
    Døme
    • ha hybel på kvisten

runolog

substantiv hankjønn

Opphav

av rune (1 og -log

Tyding og bruk

person som forskar på runer og runeinnskrifter

runestav

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

runeteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ei innskrift med eldre runeteikn

runn, runne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt runnr, samband med renne (3; jamfør rune (2

Tyding og bruk

busk, kratt, treklyngje