Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

rukke 2

rukka

verb

Opphav

av rukke (1

Tyding og bruk

skrukke, lage rukker;
Døme
  • rukke skallen

Faste uttrykk

  • rukke på nasen av
    vise misnøye med (noko)

rukke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hrukka

Tyding og bruk

liten brett, fald
Døme
  • ha rukker i andletet;
  • slå rukker på skallen;
  • få rukke på skjørtet

nyve 1

substantiv hokjønn

Opphav

av nyve (2

Tyding og bruk

rukke i panna;
neddrege augebryn
Døme
  • han hadde ei sint nyve i panna

nase 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nǫs

Tyding og bruk

  1. lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr;
    jamfør snut (1)
    Døme
    • ha krum nase;
    • vere tett i nasen;
    • det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
  2. evne til å lukte (med nasen);
    Døme
    • hunden har ein skarp nase
  3. i overført tyding: evne til å oppdage eller oppfatte noko;
    Døme
    • ha nase for det som rører seg i tida
  4. framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
    Døme
    • nasen på eit fly;
    • skipet snudde nasen mot aust;
    • det var på tide å vende nasen heimover

Faste uttrykk

  • bein i nasen
    sterk vilje og evne til å tole motstand
  • bite seg i nasen på
    vere sikker på
  • få lang nase
    bli narra
  • grine på nasen
    vise misnøye
    • ho grein på nasen av det dårlege resultatet;
    • kaffien var kald, og han grein på nasen
  • gå etter nasen
    gå rett fram (utan å vite vegen)
  • gå med nasen i ein klut
    ha sorg eller kjenne skam
  • gå på nasen
    dette framover
  • ikkje sjå lenger enn nasen rekk
    vere kortsynt
  • med nasen i
    heilt oppslukt av, intenst oppteken med
    • sitje med nasen i ei avis;
    • han går konstant med nasen i mobilen
  • nasen i sky / nasen i vêret
    brukt om å ha ei overlegen mine eller vere høg på pæra
    • utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg;
    • sprade forbi alle med med nasen i vêret;
    • stikke nasen høgt i sky
  • peike nase av
    setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
  • pusse nasen
    snyte seg
  • rett for nasen på nokon
    like framføre nokon, ofte forbunde med å vere rask og lur
    • ho snappa det siste kakestykket rett for nasen på meg
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rukke på nasen
    vise misnøye
  • som snytt ut av nasen på
    oppsiktsvekkjande lik
    • den guten er som snytt ut av nasen på far sin
  • stikke nasen fram
    markere seg, bli lagd merke til;
    stikke seg fram
    • takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
  • stikke nasen i
    blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
  • ta ved nasen
    narre, snyte (nokon)

rukke på nasen

Tyding og bruk

vise misnøye;
Sjå: nase, rukke

for 1, fòr

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt for

Tyding og bruk

  1. pløgd eller graven renne i åker
    Døme
    • lage forer i åkeren
  2. lang og smal grop;
    djup rukke
    Døme
    • djupe forer i marka
  3. fordjuping, linje i andletet;
    Døme
    • ha djupe forer under auga

smilerukke, smilerynke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rukke i andletet som kjem fram når ein smiler
Døme
  • ha smilerukker kring auga

skukk

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje samanheng med norrønt skukka f ‘rukke, bukt’

Tyding og bruk

loft (2) (av lause bord) i uthus

skrukke 2

skrukka

verb

Tyding og bruk

lage skrukkar på;
Døme
  • skrukke panna, skallen;
  • skrukke ut ein dress

skrukk

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt skrokkr ‘samanskrumpa kropp’

Tyding og bruk

stor fald, rukke
Døme
  • ha skrukkar i skallen;
  • skrukkar på kjolen

Faste uttrykk