Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 34 oppslagsord

rote 2

rota

verb

Opphav

norrønt róta

Tyding og bruk

  1. Døme
    • grisen rotar i jorda;
    • rote i veska etter noko;
    • rote opp noko
  2. gjere uryddig, lage rot (2;
    halde på med ureinsleg eller ufjelgt arbeid;
    hefte bort tida
    Døme
    • ikkje rot i mine saker!
    • refleksivt:
      • rote seg opp i vanskar

Faste uttrykk

  • rote i hop
    røre, blande saman

rot 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rót

Tyding og bruk

  1. bunden form eintal: den delen av ei plante som går ned i jorda;
    plante med særleg godt utvikla underjordisk del
    Døme
    • gulrot;
    • knipperot;
    • kålrot;
    • tepperot;
    • tyrirot;
    • bjørka har lange røter;
    • avleggjaren slo rot;
    • skogen rotna på rot;
    • frå rot til toppfrå nedst til øvst
  2. Døme
    • hårrot;
    • tannrot;
    • tungerot
  3. fast tak, grunn(lag);
    Døme
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • rota til alt vondt;
    • tankane slo rotfesta seg, fekk grobotn
  4. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Døme
    • kvadratrot;
    • kubikkrot;
    • rota av 16 er 4
  5. i språkvitskap: sams element som orda i ein ordfamilie har opphav i; jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    utrydde, fjerne for godt

rot 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rót; av rote (2

Tyding og bruk

Døme
  • alt var i eit einaste rot;
  • rot og røre

rot 3, ròt 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør islandsk rot

Tyding og bruk

rot 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hrót

Tyding og bruk

ope rom under mønet i eit hus

n-te-rot, n.-rot

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør rot (1 i tydinga ‘matematisk konsept’

Tyding og bruk

talet som gonga med seg sjølv n gonger blir eit anna gjeve tal
Døme
  • om talet er 9 og n er lik 2, er n-te-rota 3

helme 2

helma

verb

Tyding og bruk

skjere av kornstråa i ei viss høgd frå rota;
setje att helme (1

hale 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lågtysk hall ‘tørr, mager’

Tyding og bruk

  1. alfure som har vakse seint og er tørka på rota

halme

halma

verb

Tyding og bruk

  1. skjere kornstråa i ei viss høgd frå rota
    Døme
    • halme for høgt
  2. leggje halm på jorda til vern eller rotning
    Døme
    • halme ertene

lediggang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å gå ledig (2)
Døme
  • lediggang er rota til alt vondt