Avansert søk

59 treff

Nynorskordboka 59 oppslagsord

rose 3

rosa

verb

Opphav

norrønt hrósa

Tyding og bruk

uttrykkje at ein er svært nøgd med noko som nokon har gjort;
lovprise, låte vel over
Døme
  • rose elevane for flott innsats;
  • eg kan ikkje få rosa venene mine nok
  • brukt som adjektiv:
    • få rosande omtale

Faste uttrykk

  • rose seg av
    vere kry av eller kyte av

rose 4, ròse 4

rosa, ròsa

verb
kløyvd infinitiv: rosa, ròsa

Tyding og bruk

  1. skrubbe (huda), såre litt
  2. flekkje skalet av, skrape risp av fisk

rose 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rós(a); frå latin

Tyding og bruk

  1. plante av slekta Rosa i rosefamilien
  2. blomster av rose (1, 1)
    Døme
    • ein bukett med raude roser
  3. plante som minner om rose (1, 1), men som høyrer til ein annan plantefamilie
  4. noko som liknar på ei rose (1, 1)
    Døme
    • ha roser i kinna etter å ha vore ute i kulda
  5. figur eller ornament som liknar blomstrar eller blad
    Døme
    • like å brodere eller måle roser

Faste uttrykk

  • brann i rosenes leir
    stort oppstyr der det elles er idyllisk og fredeleg
    • prøve å unngå at det skal bli brann i rosenes leir
  • dans på roser
    enkel eller sorglaus affære
    • livet er ingen dans på roser;
    • å velje dette yrket er langt ifrå ein dans på roser;
    • reint økonomisk er det ingen dans på roser
  • strø roser på nokons veg
    gjere livet triveleg og enkelt for nokon

rose 2, ròse

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rosi ‘stormbye’; av ruse (3

Tyding og bruk

Døme
  • vinden bles i kast og ròser

rosa 2

adjektiv

Uttale

roˋsa

Tyding og bruk

som har mønster som liknar rose (1, 1);
Døme
  • ei rosa kanne

rosete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har mønster som liknar roser;
    jamfør rose (1, 5)
    Døme
    • rosete tapet
  2. særleg om husdyr: med farga flekker

øle 1

øla

verb

Opphav

av od (2

Tyding og bruk

  1. hisse (opp), eggje
    Døme
    • ein kan øle han opp til kva det er
  2. smeikje, rose, smiske for;
    kjæle (med)
    Døme
    • øle med krøtera

love 4

lova

verb
kløyvd infinitiv: lova

Opphav

norrønt lofa; samanheng med lov (3

Tyding og bruk

låte

låta

verb

Opphav

norrønt láta; same opphav som la (3 og late (1

Tyding og bruk

  1. gje ein lyd eller tone frå seg;
    Døme
    • kva er det som læt så stygt?
    • få fløyta til å låte;
    • det lét ikkje i henne
  2. Døme
    • dette læt ikkje bra
  3. uttale seg, slå fast;
    seie, nemne
    Døme
    • det får vente til i morgon, lét han;
    • ho læt om at ho er redd
  4. Døme
    • låte på fela;
    • låte ein slått
  5. jamre seg;
    sutre, klage
    Døme
    • gråte og låte;
    • ha noko å låte for

Faste uttrykk

  • låte ille
    klage på noko;
    seie seg misnøgd med nokon
    • dei læt ille over grannen
  • låte på
    ymte frampå om noko
    • han lét på at han skulle fare
  • låte vel
    seie seg vel nøgd med noko;
    rose (3
    • låte vel om andre;
    • dei lét vel over maten

gjere ære på

Tyding og bruk

rose eller hylle (nokon);
Sjå: ære
Døme
  • dei gjorde ære på forfattaren under lanseringa