Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
42 treff
Nynorskordboka
42
oppslagsord
riste
1
I
rista
verb
Vis bøying
Opphav
av
rist
(
1
I)
Tyding og bruk
steikje eller varme på
rist
(
1
I)
Døme
riste brød
brukt som adjektiv:
rista loff
Artikkelside
riste
2
II
rista
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rísta
Tyding og bruk
skjere i
;
risse inn
Døme
riste runer
Artikkelside
riste
3
III
rista
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrista
Tyding og bruk
føre
eller
rykkje fort att og fram eller opp og ned
;
skake
Døme
riste på hovudet
;
riste teppe
;
riste nokon vaken
skjelve
,
bivre
Døme
riste av kulde
Faste uttrykk
riste av seg
fri seg frå (forfølgjarar)
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
dreie hovudet rundt på
gjere nokon forvirra
;
gjere nokon forelska i seg
fordreie hovudet på
gjere nokon forelska i seg
;
gjere innbilsk
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til
;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
dei nye opplysningane set saka på hovudet
;
domen stilte saka på hovudet
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen
;
dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
tine
3
III
tina
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tína
Tyding og bruk
plukke eller riste fisk ut av garn
Døme
tine sild
Artikkelside
skjelve
skjelva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjalfa
Tyding og bruk
om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrande rørsler, ofte av kulde, sinne, frykt
eller liknande
;
bivre
,
dirre
,
riste
(
3
III
, 2)
Døme
fryse så ein skjelv
;
hendene skalv
;
hunden skalv av skrekk
brukt som adjektiv:
den skjelvande røysta var knapt høyrleg
;
han la eit teppe om den skjelvande kroppen
rykkje fort att og fram, opp og ned
;
dirre, riste,
skake
(1)
Døme
bakken skjelv under oss
;
lauvet skalv i vinden
Faste uttrykk
skjelve i buksene
vere redd
mange investorar skjelv i buksene etter raset i aksjekursane
skjelve i knea
vere redd
skjelve som eit ospelauv
skjelve kraftig
han var i sjokk og skalv som eit ospelauv
Artikkelside
skutte
skutta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
tysk
schütteln
‘riste’
Tyding og bruk
riste
(
3
III
, 1)
,
hufse
(1)
Faste uttrykk
skutte seg
rykkje med skuldrene
;
aksle seg
(1)
skutte seg saman
trykkje seg saman
Artikkelside
skake
skaka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
skaka
Tyding og bruk
føre
eller
rykkje fort att og fram eller opp og ned
;
riste hardt
Døme
huset skaka i stormen
;
ho tok guten i kragen og skaka han
;
fuglen skakar seg
humpe
(1)
Døme
skake av stad i ei kjerre
skremme opp
;
sjokkere
;
jamfør
skakande
Døme
opplevinga skaka henne
Faste uttrykk
skake opp
opprøre
;
skremme opp
;
jamfør
oppskakande
åtaket skaka opp alle
Artikkelside
ruske
ruska
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
ryskja
Tyding og bruk
rive, riste eller nappe i noko eller nokon
Døme
ruske nokon vaken
;
han ruskar i døra
;
vinden ruskar i trea
;
ho ruska han i håret
om vêr: storme, rase
Døme
det ruskar ute
Faste uttrykk
ruske opp i
rydde opp i, få skikk på
Artikkelside
klegg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kleggi
Tyding og bruk
stort tovengja insekt med stikkande munndelar i familien Tabanidae
Døme
hoa av klegg er blodsugar
i
overført tyding
: svært innpåsliten person
;
person som bit seg fast og ikkje er til å riste av
Faste uttrykk
henge på som ein klegg
ikkje la få vere i fred
henge på som kleggen
vere svært innpåsliten
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100