Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
42 treff

Nynorskordboka 42 oppslagsord

riste 1

rista

verb

Opphav

av rist (1

Tyding og bruk

steikje eller varme på rist (1
Døme
  • riste brød
  • brukt som adjektiv:
    • rista loff
Artikkelside

riste 2

rista

verb

Opphav

norrønt rísta

Tyding og bruk

skjere i;
risse inn
Døme
  • riste runer
Artikkelside

riste 3

rista

verb

Opphav

norrønt hrista

Tyding og bruk

  1. føre eller rykkje fort att og fram eller opp og ned;
    Døme
    • riste på hovudet;
    • riste teppe;
    • riste nokon vaken
  2. Døme
    • riste av kulde

Faste uttrykk

  • riste av seg
    fri seg frå (forfølgjarar)
Artikkelside

skutte

skutta

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med tysk schütteln ‘riste’

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • skutte seg
    rykkje med skuldrene;
    aksle seg (1)
  • skutte seg saman
    trykkje seg saman
Artikkelside

skjelve

skjelva

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Tyding og bruk

Døme
  • det skjelv i grunnen;
  • huset skjelv;
  • skjelve i røysta;
  • skjelve på hendene;
  • fryse så ein skjelv;
  • skjelve som eit ospelauv
Artikkelside

skake

skaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skaka

Tyding og bruk

  1. føre eller rykkje fort att og fram eller opp og ned;
    riste hardt
    Døme
    • huset skaka i stormen;
    • ho tok guten i kragen og skaka han;
    • fuglen skakar seg
  2. Døme
    • skake av stad i ei kjerre
  3. skremme opp;
    sjokkere;
    jamfør skakande
    Døme
    • opplevinga skaka henne

Faste uttrykk

  • skake opp
    opprøre;
    skremme opp;
    jamfør oppskakande
    • åtaket skaka opp alle
Artikkelside

ruske

ruska

verb

Opphav

jamfør norrønt ryskja

Tyding og bruk

  1. rive, riste eller nappe i noko eller nokon
    Døme
    • ruske nokon vaken;
    • han ruskar i døra;
    • vinden ruskar i trea;
    • ho ruska han i håret
  2. om vêr: storme, rase
    Døme
    • det ruskar ute

Faste uttrykk

  • ruske opp i
    rydde opp i, få skikk på
Artikkelside

klegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kleggi

Tyding og bruk

  1. stort tovengja insekt med stikkande munndelar i familien Tabanidae
    Døme
    • hoa av klegg er blodsugar
  2. i overført tyding: svært innpåsliten person;
    person som bit seg fast og ikkje er til å riste av

Faste uttrykk

  • henge på som ein klegg
    ikkje la få vere i fred
  • henge på som kleggen
    vere svært innpåsliten
Artikkelside

igle 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ígull; opphavleg ‘noko som stikk’

Tyding og bruk

  1. leddmakk med sugeskåler av klassa Hirudinea, før brukt i medisinen til å suge blod
    Døme
    • setje igler på nokon
  2. i overført tyding: svært innpåsliten person;
    person som bit seg fast og ikkje er til å riste av

Faste uttrykk

  • henge på som ei igle
    vere svært innpåsliten
Artikkelside

hufse

hufsa

verb

Opphav

truleg samanheng med hoppe (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hufse med overkroppen
  2. gå med ujamne, støytvise rørsler
    Døme
    • ho hufsa bortover
  3. gjere noko på slump;
    Døme
    • hufse arbeidet ifrå seg
  4. slengje, kaste
    Døme
    • hufse sekken på ryggen

Faste uttrykk

  • hufse på seg
    gjere eit rykk eller kast med overkroppen
Artikkelside
Side 1 av 5