Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

ripe 1, rip 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt ríp; truleg frå nederlandsk ‘kant, rand’

Tyding og bruk

øvste kant på båtside;
Døme
  • bølgjene slo over ripa;
  • båtane ligg ripe mot ripe

ripe 2

substantiv hokjønn

Opphav

av ripe (3

Tyding og bruk

stripe, strek, rift
Døme
  • lage riper på bordplata

Faste uttrykk

  • ripe i lakken
    skade på omdømet
    • tapet var ei stygg ripe i lakken for laget;
    • politikeren hadde nokre riper i lakken

ripe i lakken

Tyding og bruk

skade på omdømet;
Sjå: lakk, ripe
Døme
  • tapet var ei stygg ripe i lakken for laget;
  • politikaren hadde nokre riper i lakken

lakk

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin lacca; opphavleg frå sanskrit

Tyding og bruk

  1. middel til å stryke på eit materiale for å gje ei hard, blank og sterk overflate
    Døme
    • gje golvet to strøk lakk
  2. (raud) fast masse som blir tjuktflytande ved oppvarming, og som blir brukt til å forsegle brev, pakker og liknande;
  3. ekte eller imitert lêr med blank overflate

Faste uttrykk

  • ripe i lakken
    skade på omdømet
    • tapet var ei stygg ripe i lakken for laget;
    • politikeren hadde nokre riper i lakken

ripete

adjektiv

Tyding og bruk

full av riper;
oppskrapa
Døme
  • ei ripete bordplate

skrammete

adjektiv

Tyding og bruk

full av riper og skrammer