Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

respektere

respektera

verb

Tyding og bruk

  1. ha respekt for;
    akte
    Døme
    • respektere eit anna standpunkt
  2. ta omsyn til
    Døme
    • respektere trafikkreglane

krenkje, krenke

krenkja, krenka

verb

Opphav

norrønt krenkja; av lågtysk krenken, av krank ‘sjuk’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kjenne seg krenkt;
    • det ho sa, krenkte han
    • brukt som adjektiv:
      • krenkjande ytringar;
      • bli utsett for krenkjande haldningar
  2. ikkje respektere;
    Døme
    • krenkje ytringsfridomen;
    • menneskerettane blir krenkte

handfesting

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom dansk, frå lågtysk; jamfør norrønt handfesting ‘lovnad, avtale med handslag’ og handfestning ‘trygd, sikkerheit’

Tyding og bruk

om eldre forhold: dokument med lovnad om mellom anna å halde lov og rett og respektere privilegium som ein konge måtte skrive under på før han vart vald

disse 3

dissa

verb

Opphav

av engelsk dis, diss ‘ikkje respektere’

Tyding og bruk

snakke stygt om;
Døme
  • ikkje greitt å disse kollegaer;
  • å bli dissa for noko

annleistenkjande, annleistenkande

adjektiv

Tyding og bruk

som tenkjer annleis (2)
Døme
  • annleistenkjande folk
  • brukt som substantiv
    • respektere annleistenkjande