Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

relativ 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ord som innleier ei relativsetning og syner attende til eit ledd i ei overordna setning;

relativ 2

adjektiv

Opphav

av latin relativus; av referre ‘bere tilbake’

Tyding og bruk

  1. avhengig av kva ein samanliknar med;
    sett i høve til noko anna
    Døme
    • relativ fart;
    • relativ fattigdom;
    • alt er relativt
  2. brukt som adverb: etter måten;
    heller, nokså
    Døme
    • greie seg relativt godt;
    • ein relativt stor sum
  3. i grammatikk: som innleier ei relativsetning og syner attende til eit ledd i ei overordna setning
    Døme
    • subjunksjonen ‘som’ vart tidlegare kalla ‘relativt pronomen’

det 2

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þat, þet, n av ‘den’

Tyding og bruk

3. person eintal inkjekjønn; jamfør den og og dei (2
Døme
  • sjå det (huset) (der);
  • korleis det?
  • det var verre, det;
  • rop, og det høgt!
  • reise sin veg, det går ikkje;
  • det å leve;
  • det at ein kjem for seint, kan vere grunn nok;
  • 1,80 og vel så det;
  • du kan kome hit for detlikevel
  • som relativ
    • det ein har lova, får ein halde

datering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. påføring av dato
    Døme
    • datering av varer;
    • brevet mangla datering
  2. tidfesting
    Døme
    • relativ datering;
    • radiologisk datering;
    • datering av fossil

Faste uttrykk

  • radiologisk datering
    det å fastsetje alderen på gjenstandar med å måle kor langt nedbrytinga av radioaktive stoff har kome;
    jamfør C14-datering

karat

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå arabisk; av gresk keration ‘frø frå belgen av johannesbrødfrukta’, som vart brukt som vektlodd

Tyding og bruk

  1. vekteining for edelsteinar og perler
    Døme
    • metrisk karat = 0,2 g
  2. nemning for relativ mengd gull i legering (1)
    Døme
    • 14 karat = ¹⁴⁄₂₄ gull

relativisere

relativisera

verb

Tyding og bruk

løyse frå faste reglar
Døme
  • vi må ikkje relativisere ugjerningane under krigen

relativitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere relativ (2, 1);
det at noko gjeld berre på visse vilkår
Døme
  • kulturell og historisk relativitet