Nynorskordboka
relativitet
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein relativitet | relativiteten | relativitetar | relativitetane |
Tyding og bruk
det å vere relativ (2, 1);
det at noko gjeld berre på visse vilkår