Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

rekke 4, rekkje 3

rekka, rekkja

verb

Opphav

norrønt rekja

Tyding og bruk

  1. strekkje (fram, opp, ut), spenne (3, 1), rette (2, 2)
    Døme
    • rekke fram handa;
    • rekke tunge;
    • rekke skinnstrekkje ut
    • gje
      • rekk meg fatet
    • refleksivt:
      • rekke seg i senga
  2. løyse opp, følgje faret (tråden) attende
    Døme
    • rekke opp det ein har strikka, hekla;
    • rekke vegen etter nokon;
    • rekke tankane attende
  3. gå seint, rusle
    Døme
    • kyrne rekte heim

rekke 1, rekkje 1

substantiv hokjønn

Opphav

av rekke (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei rekke med bilar;
    • stå oppstilt på rekke;
    • kome med ei rekke innvendingarei rad
  2. dyregruppe som femner om fleire klasser
    Døme
    • ryggbeinsdyr og leddyr er rekker
  3. talkjede med visse storleiksskilnader mellom ledda
    Døme
    • aritmetisk, geometrisk rekke

Faste uttrykk

  • i første rekke
    først og fremst

rekke 2, rekkje 2

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. overkant på rekkverk på fartøy;
    Døme
    • kaste noko over rekkja
  2. byggjevyrke med tverrsnitt som har dimensjonar på om lag 40–60 × 50–80 mm
  3. trestong eller stativ til å hengje eller setje noko på
    Døme
    • tallerkenrekke

kassett-tak, kassettak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tak med rekker av firkanta fordjupingar i tre eller stukkatur som utsmykking;
jamfør kassett (3)

espalier

substantiv inkjekjønn

Uttale

espaljeˊ

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk spalla ‘skulder’

Tyding og bruk

  1. gitter (1) til stø for planter
    Døme
    • epletre i espalier;
    • setje opp eit espalier
  2. oppstilling av menneske i to rekker med andleta vende mot kvarandre for å lage passasje for opptog eller liknande
    Døme
    • danne espalier for kongeparet;
    • stille opp i espalier