Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 45 oppslagsord

reiste 1

reista

verb

Tyding og bruk

setje reist (1, 1)

reiste 2

reista

verb

Tyding og bruk

skrape reist (2 av fisk

reise 2

reisa

verb

Opphav

norrønt reisa; kausativ til III rise

Tyding og bruk

  1. setje i oppreist stilling, rette opp;
    setje opp
    Døme
    • reise (opp) ein stige;
    • reise eit hus, eit telt
    • refleksivt:
  2. refleksivt: stige, lyfte (seg)
    Døme
    • fjella reiser seg i vêret
  3. stille (på beina)
    Døme
    • reise ein hær
    • skaffe til vegar
      • reise pengar
  4. lage i stand, setje i gang
    Døme
    • reise debatt;
    • reise eit spørsmålstille
      • reise seg til motstandgjere motstand

Faste uttrykk

  • reise bust
    bli sinna, protestere
  • reise sak mot
    leggje sak mot, saksøkje
  • reise seg opp
    rette seg opp, stå opp
  • reise seg
    rette seg opp, stå opp

reise 3

reisa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. bryte opp, fare av stad, dra (17)
    Døme
    • reise sin veg;
    • reise frå mannen sinflytte frå
    • gå frå teneste og liknande
      • reise på dagen
    • kome bort, smelte, tine
      • snøen har reist;
      • ryk og reis!sjå ryke (2)
  2. vere på reise, fare
    Døme
    • reise rundt i verda;
    • vere ute og reise;
    • reise med tog, båt;
    • reise på tommelenhaike
    • om handelsreisande:
      • reise i skotøy

Faste uttrykk

  • reise med
    ta med seg (noko), stele

prostituere seg

Tyding og bruk

  1. ta betaling for seksuelle tenester
    Døme
    • jentene reiste til byen og prostituerte seg
  2. skjemme seg ut
    Døme
    • senatet prostituerte seg med dette vedtaket

prostituere

prostituera

verb

Opphav

frå latin ‘by fram (til sal)'

Tyding og bruk

tale nedsetjande om;
sverte, baktale, skjemme ut
Døme
  • han prostituerte heile partiet

Faste uttrykk

  • prostituere seg
    • ta betaling for seksuelle tenester
      • jentene reiste til byen og prostituerte seg
    • skjemme seg ut
      • senatet prostituerte seg med dette vedtaket

plutseleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

som hender brått og uventa
Døme
  • eit plutseleg innfall
  • brukt som adverb:
    • plutseleg reiste ho seg

gong 1

substantiv hankjønn

Opphav

av (1; same opphav som gang

Tyding og bruk

  1. einskilt tilfelle da noko hender
    Døme
    • det var ein gong ein konge;
    • ein gong i neste månad;
    • det hende mange gonger at …;
    • ein sjeldan gong;
    • enda ein gong;
    • ein gong til;
    • mang ein gong;
    • nokre gonger;
    • kvar einaste gong;
    • dei treftest einkvan gongen;
    • denne gongen var det ho som vann;
    • førre gongen tapte ho;
    • neste gong går det betre;
    • det er siste gongen eg gjer det;
    • eg var der for første gong
  2. brukt om kvar einskild oppattaking av viss mengd eller storleik, ofte som uttrykk for multiplikasjon
    Døme
    • Noreg er åtte gonger større enn Danmark;
    • vi fiska tre gonger så mykje som dei;
    • tre gonger tre er ni
  3. Døme
    • ein gong med øl

Faste uttrykk

  • ein gong imellom
    av og til, stundom
    • dei reiste bort ein gong imellom
  • ender og gong
    somme tider;
    stundom
  • for éin gongs skyld
    berre denne eine gongen
  • gong og annan
    somme tider;
    stundom
  • gong på gong
    stadig vekk
  • med éin gong
    straks
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • på éin gong
    samstundes
  • éin gong for alle
    slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
    • seie det éin gong for alle;
    • betale éin gong for alle

frå 1, ifrå

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; same opphav som fram

Tyding og bruk

  1. brukt for å gje utgangspunkt ved stad eller rom;
    med utgangspunkt i
    Døme
    • reise frå Bodø;
    • trafikken frå fjellet;
    • kome frå jobb;
    • samle seg frå alle kantar;
    • frå kontoret ser eg heile byen
    • brukt som adverb
      • sparke frå;
      • båten driv frå
  2. ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
    Døme
    • frå Lindesnes til Nordkapp;
    • frå ende til annan;
    • frå topp til tå;
    • frå hand til munn;
    • 20 m frå huset;
    • prisar frå 10 kr og oppover;
    • frå dei eldste til dei yngste
  3. ved utgangspunktet for tid
    Døme
    • frå 1. mai til 1. juli;
    • frå gammalt av;
    • frå da av tok eg heller bussen enn å gå;
    • frå først til sist;
    • frå først av var det slik;
    • frå æve til æve
  4. ved utvikling, endring
    Døme
    • vekse frå gut til mann;
    • frå det kjende til det ukjende
  5. med opphav, årsak, grunnlag eller kjelde i
    Døme
    • vere frå landet;
    • stamme frå apane;
    • funn frå Egypt;
    • boka hennar frå 1959;
    • snøen frå i fjor;
    • helse frå nokon;
    • ordre frå høgaste hald;
    • arve frå ein onkel;
    • få hjelp frå vener;
    • høyre sladder frå nokon;
    • blø frå såret;
    • snakke frå levra;
    • fritt omsett frå tysk
    • brukt som adverb
      • ein kan lure kvar dette kjem frå
  6. med fjerning, åtskiljing, skilje eller avstand i høve til
    Døme
    • reise frå gard og grunn;
    • han reiste seg frå stolen;
    • rømme frå fengselet;
    • vere borte frå arbeidet;
    • setje frå seg nøklane;
    • bordet står noko frå veggen;
    • halde nokon frå å gjere noko;
    • ta ei klokke frå kvarandre;
    • vere skild frå nokon;
    • seie frå seg retten;
    • kople av frå maset;
    • sovne frå lyset
    • brukt som adverb
      • dei skadelidne må melde frå;
      • denne summen skal du trekkje frå

Faste uttrykk

  • falle frå
    • døy
    • forlate, svikte;
      slutte
  • frå eller til
    utan stor skilnad i den eine eller andre retninga
    • vi kan ikkje gjere stort frå eller til
  • frå seg
    ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
    • dei vart frå seg av sinne
  • frå tid til anna
    somtid, av og til
    • slike ting skjer frå tid til anna
  • frå vitet
    utan evne til å tenkje eller handle rasjonelt
    • støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
  • frå … til …
    brukt til å syne spenn i tid, omfang eller anna
    • utstillinga er open frå laurdag til måndag;
    • isen er frå ti til tjue cm tjukk
  • gå ut frå
    byggje på, rekne med (noko)
    • gå ut frå at alt er rett
  • til og frå
    fram og tilbake
  • til skilnad frå
    ulikt, i motsetnad til
    • til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
  • til å kome frå
    brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
    • det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
  • vekse frå
    bli for stor for
    • slikt hadde dei vakse frå

innvending

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ytring mot noko;
Døme
  • ha innvendingar mot noko;
  • dei reiste ei rekkje innvendingar mot framlegget;
  • dei fann seg i det utan innvendingar