Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

reir

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hreiðr

Tyding og bruk

  1. leie, tilhaldsstad for visse dyr, særleg verpe- og rugestad for fuglar
    Døme
    • ekornreir;
    • fuglereir;
    • musereir;
    • byggje reir
  2. nedsetjande:
    Døme
    • spionreir

Faste uttrykk

  • skite i eige reir
    tale nedsetjande om opphavet sitt

reire

reira

verb

Tyding og bruk

byggje reir;
oftast refleksivt: slå seg ned;
finne heimvist;
halde til

plyndre

plyndra

verb

Opphav

frå lågtysk; av plunder

Tyding og bruk

ta noko med makt;
Døme
  • fienden herja og plyndra;
  • dyr som plyndrar reir

ormebol

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. reir der orm (1) held til;
  2. ormar i eit ormebol (1)
  3. i overført tyding: samlingsstad for vonde krefter
    Døme
    • eit ormebol for kjeltringar;
    • eit ormebol av baksnakking og intrigar

nisje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; truleg av latin nidus ‘reir’

Tyding og bruk

  1. bogen eller kanta fordjuping i ein vegg eller mur
    Døme
    • det stod ein omn i ein nisje i veggen
  2. plass eller stilling som ei art har i økosystemet
    Døme
    • kvar populasjon har sin eigen økologiske nisje
  3. del av marknad med særeigne behov;
    avgrensa kundegruppe
    Døme
    • finne ein nisje for nye produkt

kråkereir

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

reir bygd av kråke (1)

hekke 2

hekka

verb

Opphav

av tysk hecken

Tyding og bruk

om fugl: byggje reir og leggje og ruge ut egg
Døme
  • havørna hekkar langs kysten mellom Sogn og Finnmark

låvesvale

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

svale (1 som ofte byggjer reir i låvar og liknande;
Hirundo rustica

narkoreir

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør reir

Tyding og bruk

stad eller hus der det jamt blir misbrukt narkotika

skite i eige reir

Tyding og bruk

tale nedsetjande om opphavet sitt;
Sjå: reir