Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 61 oppslagsord

reinse

reinsa

verb

Opphav

norrønt hreinsa; av rein (3

Tyding og bruk

  1. fjerne skit, avfall, uynskte partiklar eller iblandingar med å vaske, pusse, bruke kjemiske middel, medikament eller liknande
    Døme
    • reinse ein motor;
    • reinse ein dress;
    • reinsa vatn, parafin, bomull;
    • reinse blodet, såret
    • i overført tyding:
  2. reinske (sjå det)
    Døme
    • reinse fisk, bær, frø
  3. gjere rein, fri for mistanke, vanære, vonde tankar, synd eller liknande
    Døme
    • reinse for mistanke;
    • reinse menneskesinnet med song og tonar;
    • reinse for synd og last;
    • reinse si sjel

Faste uttrykk

  • reinse lufta
    snakke ut og dermed fjerne kunstige motsetnader
  • reinse språket
    drive målrøkt; jamfør purisme og språkreinsing

pustemaske

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

maske brukt til å reinse luft ein pustar inn

purgatorium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av purgare ‘reinse’

Tyding og bruk

pusse 1

pussa

verb

Opphav

av tysk puzen

Tyding og bruk

  1. gjere rein (og blank);
    reinse
    Døme
    • pusse tennene;
    • han pussar glaset;
    • dei har pussa sølvtøyet;
    • eg må pusse nasen
  2. føre puss (1, 3) på mur, betong eller liknande

Faste uttrykk

  • pusse opp
    setje i stand
    • det gamle huset vart pussa opp
  • pusse på
    rette eller pynte på
    • musikken er pussa på

puré, pure

substantiv hankjønn

Uttale

pureˊ

Opphav

frå fransk, av purer ‘reinse, sile’

Tyding og bruk

mosa masse av frukt eller grønsaker

forklare, forklåre

forklara, forklåra

verb

Opphav

frå lågtysk ‘gjere klår’; jamfør for

Tyding og bruk

  1. gjere tydeleg og forståeleg;
    greie ut, opplyse, tyde
    Døme
    • bli forklart systemet;
    • det forklarer saka;
    • la meg forklare korleis det fungerer
  2. gje ein strålande og guddomleg glans;
    gjere lysande eller klar;

Faste uttrykk

  • forklare seg
    gje forklaring på noko ein har gjort;
    gjere greie for seg

maske 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk; truleg frå arabisk maskhara ‘artist, tryllekunstnar’

Tyding og bruk

  1. laust dekke som skal løyne eller dekkje heile eller delar av andletet
    Døme
    • lage maske til karnevalet;
    • ransmannen brukte maske
  2. Døme
    • ta på seg støvlar, vernedrakt, maske og doble hanskar
  3. ferdig sminka skodespelarandlet
    Døme
    • ei vellykka maske
  4. lag av krem eller liknande som skal liggje på andletet ei viss tid for å reinse eller fukte huda;
    Døme
    • leggje ei maske
  5. (gips)avstøyping av eit andlet

Faste uttrykk

  • bli lang i maska
    vise tydeleg at ein blir skuffa, svært forundra eller liknande
  • halde maska
    ikkje røpe kjensler eller tankar
  • kaste maska
    vise korleis ein verkeleg er
  • stiv i maska
    uttrykkslaus
  • stram i maska
    morsk
    • ho vart stram i maska da ho høyrde kva dei hadde gjort

lutre

lutra

verb

Opphav

frå lågtysk , av lutter ‘rein, ublanda’

Tyding og bruk

Døme
  • bli lutra gjennom liding

hekle 2

hekla

verb

Opphav

av lågtysk hekelen

Tyding og bruk

  1. reinse lin eller hamp med hekle (1, 1)
  2. fiske med hekle (1, 2)

hekle 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk hekele; samanheng med hake (2

Tyding og bruk

  1. treplate med fleire rader spisse tindar av jern eller stål til å reinse lin eller hamp på
  2. fiskesnøre med blylodd i enden og mange krokar