Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

realitet

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av real (3

Tyding og bruk

kjensgjerning, røyndom
Døme
  • halde seg til realitetane;
  • ikkje fri fantasi, men realitetar;
  • ideen kan bli til ein realitet;
  • ein realitet som vi må leve med

Faste uttrykk

  • i realiteten
    i røynda;
    eigenleg
    • dette inneber i realiteten ei endring

røyndom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det som er verkeleg;
kjensgjerning, sanning, faktum, realitet;
Døme
  • fantasi og røyndom

Faste uttrykk

  • bli til røyndom
    bli oppfylt eller gjennomført;
    bli sett ut i livet
    • ein stor draum er vorten til røyndom

kvitauge, kvitauga

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • sjå noko/nokon i kvitauget
    • innsjå ein realitet
      • vi må sjå sanninga i kvitauget
    • konfrontere nokon
      • ho såg mannen rett i kvitauget

alvor

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt alvara, opphavleg ‘det å vere heilt sann, ærleg’

Tyding og bruk

  1. verkeleg meining, fast overtyding
    Døme
    • meine noko i fullt alvor;
    • på ramme alvor;
    • seie noko med stort alvor;
    • blande skjemt og alvor
  2. (hard) røyndom, realitet;
    Døme
    • uvêret tok til for alvor;
    • ikkje forstå alvoret i situasjonen;
    • dødsens alvor;
    • blodig alvor;
    • gjere alvor av noko
  3. stø framferd;
    alvorleg lag (11)
    Døme
    • det finst ikkje alvor i ho, ho berre tøysar;
    • det gjeld å syne alvor i arbeidet

Faste uttrykk

  • ta på alvor
    ta noko(n) høgtideleg, seriøst;
    medgi tydinga, rekkjevidda av noko(n)
    • ta klimaendringar på alvor;
    • dei synest ikkje dei blir tekne på alvor;
    • dette er eit problem som må takast på alvor

uomtalt, uomtala

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje blir omtalt (2;
Døme
  • ein uomtalt realitet

sjå noko/nokon i kvitauget

Tyding og bruk

Sjå: kvitauge
  1. innsjå ein realitet
    Døme
    • vi må sjå sanninga i kvitauget
  2. konfrontere nokon
    Døme
    • ho såg mannen rett i kvitauget

i realiteten

Tyding og bruk

i røynda, eigenleg;
Sjå: realitet

kjensgjerning

substantiv hokjønn

Opphav

av kjenne (2

Tyding og bruk

noko som det er sikre prov for;
faktum, realitet
Døme
  • det er ei kjensgjerning

faktum

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin facere ‘gjere’

Tyding og bruk

verkeleg tilfelle, faktisk forhold;
Døme
  • nederlaget er eit faktum;
  • det er eit faktum at …;
  • faktum er at …;
  • bøye seg for fakta