Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
121 treff
Nynorskordboka
121
oppslagsord
raude
2
II
rauda
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere raud
;
bli raud, få raudfarge
;
raudne
,
rodne
Døme
morgonsola raudar toppane
;
det raudar på tytebærtuene
;
det raudar på himmelen i vest
Artikkelside
raude
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rauða
f
Tyding og bruk
raud farge, raudleg skin
;
jamfør
morgonraude
Døme
raude på kinna
Artikkelside
raud
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
rauðr
,
samanheng
med
latin
ruber
;
jamfør
rubin
Tyding og bruk
som har ein farge som blod (og som ligg mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
Døme
raude roser
;
vere raud og frisk i kinna
;
eit raudt hus
politisk radikal
;
kommunistisk
;
revolusjonær
(
2
II
, 1)
Døme
politisk er han temmeleg raud
Faste uttrykk
den raude hanen gjel
det brenn
;
det er brann
brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
ikkje ha eit raudt øre
vere heilt blakk
på raude rappen
med ein gong
;
på flygande flekken
raud dag
dag som er markert med raud skrift i kalender
;
fridag
raud lykt
lykt med raudt glas som blir tend (ved inngangen til ein sal) når billettane til ei framsyning eller ein konsert er utselde
fullt hus
(1)
stykket vart vist kveld etter kveld for raude lykter
raud strek
raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
få mange raude strekar
grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
foreldre må setje nokre raude strekar for barna
raud tråd
berande idé, hovudtema
gå som ein raud tråd gjennom boka
raude gardar
avdelingar av væpna kommunistar som har spela ei rolle under uro og revolusjonar i fleire europeiske land
ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
raude hundar
barnesjukdom med raudt utslett
;
Rubella
raude tal
tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
raudt kort
i
idrett
: kort som domar viser til utøvar som blir utvist frå tevling
eller
kamp
motseiing, innvending
fleire av debattantane burde ha fått raudt kort
raudt lys
stoppsignal
(1)
få bot for å køyre på raudt lys
det å seie eller få nei til noko
;
avslag
(2)
regjering gav raudt lys for avgifta
;
dei fekk raudt lys for prosjektet
verke som ein raud klut
vere årsak til sinne
Artikkelside
rose
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rós
(
a
)
;
frå
latin
Tyding og bruk
plante av slekta
Rosa
i
rosefamilien
som etterledd i ord som
klatrerose
nyperose
blomster av
rose
(
1
I
, 1)
Døme
ein bukett med raude roser
plante som minner om
rose
(
1
I
, 1)
, men som høyrer til ein annan plantefamilie
som etterledd i ord som
alperose
nykkerose
noko som liknar på ei
rose
(
1
I
, 1)
Døme
ha roser i kinna etter å ha vore ute i kulda
som etterledd i ord som
frostrose
kompassrose
figur
eller
ornament
som liknar blomstrar
eller
blad
Døme
like å brodere eller måle roser
Faste uttrykk
brann i rosenes leir
stort oppstyr der det elles er idyllisk og fredeleg
prøve å unngå at det skal bli brann i rosenes leir
dans på roser
enkel eller sorglaus affære
livet er ingen dans på roser
;
å velje dette yrket er langt ifrå ein dans på roser
;
reint økonomisk er det ingen dans på roser
strø roser på nokons veg
gjere livet triveleg og enkelt for nokon
Artikkelside
rogn
2
II
substantiv
hankjønn eller hokjønn
raun
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
reynir
,
samanheng
med
raud
Tyding og bruk
viltveksande tre i rosefamilien med kvite blomstrar og raude bær
;
Sorbus aucuparia
Artikkelside
blom
1
I
,
blome
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
blóm
nøytrum og
blómi
maskulinum
Tyding og bruk
plantedel som består av ei samling (godt synlege) farga kronblad og andre delar som inngår i formeiringa av planta
;
blomster
(1)
Døme
ei plante med vakre raude blomar
;
eit tre med velduftande blomar
plante med ein eller fleire
blomar
(
1
I)
og ikkje trevoren stengel
;
blomster
(2)
Døme
det veks blomar i hagen
;
kjøpe blomar til morsdagen
ting eller figur som liknar på ein
blom
(
1
I
, 1)
Døme
ei festdrakt med broderte blomar
;
eit smykke med ein blome av sølv
det å
bløme
(1)
;
bløming
særleg
i bunden form
eintal
: det beste, gjævaste
eller
venaste av noko
Døme
samle blomen av ungdomen vår
Faste uttrykk
i blom
med utsprotne blomar
;
i bløming
solsikkene står i blom
seie det med blomar
uttrykkje beundring, ros, takk
eller liknande
ved å gje blomar
slå ut i full blom
i
overført tyding
: kome til uttrykk i full mon
talentet hennar har slått ut i full blom
Artikkelside
tjøreblom
,
tjæreblom
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fleirårig plante i slekta
Viscaria
i
nellikfamilien
med smale blad og raude blomstrar
Artikkelside
kvit
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvítr
Tyding og bruk
med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
Døme
kvit skjorte
;
teikne på kvitt papir
;
det kvite huset
;
smile med kvite tenner
;
ete fiskebollar i kvit saus til middag
;
bli heilt kvit i håret
som etterledd i ord som
drivkvit
snøkvit
om person eller folkegruppe: som har medfødd lys hudfarge
;
jamfør
brun
(
2
II
, 2)
og
svart
(
2
II
, 2)
Døme
kvite menn frå Europa
;
det kvite mindretalet i Sør-Afrika
brukt som substantiv:
det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
Døme
vere kvit av sinne
;
vere kvit og bleik av inneliv
om pengar: tent på lovleg måte
;
til skilnad frå
svart
(
2
II
, 9)
Døme
kvitt arbeid
;
svarte og kvite pengar
brukt som adverb:
betale kvitt
;
forbrukarane kjøper stadig fleire tenester kvitt
brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
Døme
kvit vinn med eit overraskande trekk
;
springaren til kvit vart sett ut av spel
om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
Døme
kampen mellom dei raude og dei kvite
Faste uttrykk
det kvite i auga
den kvite senehinna i auga
ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
gå kvit
om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
sjøen går kvit
heise det kvite flagget
overgje seg
kvit brur
brur kledd i kvitt
ho skal stå kvit brur
kvit elefant
noko dyrt og unyttig
kvit fisk
fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
kvit jul
jul med snø
kvit lygn
lygn for å spare nokon for ei lei sanning
;
naudlygn
kvit magi
hekseri og trolldom som ikkje skader andre
kvit månad
månad utan alkoholbruk
kvit slavehandel
handel med personar med lys hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
kvit som eit laken
svært bleik
han vart kvit som eit laken i andletet
kvitt brød
finbrød
kvitt flagg
parlamentærflagg
kvitt gull
legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
kvitt kjøt
kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
forbruket av kvitt kjøt har auka
på det kvite lerretet
på filmduken, ved filmen
skyte ein kvit pinn etter
gje opp som tapt
;
gje opp vona om
Artikkelside
tomat
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
spansk
, frå det aztekiske språket nahuatl
Tyding og bruk
raud frukt av planta
tomat
(2)
, brukt som grønsak
Døme
smørbrød med egg og tomat
;
ha tomatar i salaten
;
dyrke tomatar i hagen
som etterledd i ord som
plommetomat
eittårig plante i
søtvierfamilien
med hårete stengel og blad, gule blomstrar og den raude frukta
tomat
(1)
;
Lycopersicon esculentum
;
tomatplante
som etterledd i ord som
frilandstomat
veksthustomat
tomatsaus
Døme
makrell i tomat
Artikkelside
tjeld
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tjaldr
Tyding og bruk
svart og kvit vadefugl med raude bein og nokså langt, raudt nebb
;
Haematopus ostralegus
Artikkelside
1
2
3
…
13
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100