Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 32 oppslagsord

raske 1

raska

verb

Opphav

av rask (1

Tyding og bruk

  1. samle fort og uvørde
    Døme
    • raske noko saman i ein fart
  2. trive til seg;
    Døme
    • raske til seg

raske 2

raska

verb

Opphav

av rask (2

Faste uttrykk

  • raske på
    setje opp farten
    • no gjeld det å raske på
  • raske seg
    forte seg;
    skunde seg
    • eg raska meg heimover

rask 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. snøgg, kvikk
    Døme
    • ein rask bil;
    • vere rask til beins;
    • i eit raskare tempo;
    • ta den raskaste vegen;
    • vere rask med å trekkje ei slutning;
    • dei er raske til å unnskylde seg
    • brukt som adverb:
      • raskast mogleg;
      • reagere raskt
  2. sunn, frisk
    Døme
    • rask og rørig;
    • vere frisk og rask

Faste uttrykk

  • vere rask på labben
    reagere hurtig

REM-søvn, REM-svevn

substantiv hankjønn

Opphav

av REM

Tyding og bruk

lett søvn med raske augerørsler og stor draumeaktivitet

raske på

Tyding og bruk

setje opp farten;
Sjå: raske
Døme
  • no gjeld det å raske på

raske seg

Tyding og bruk

forte seg;
skunde seg;
Sjå: raske
Døme
  • eg raska meg heimover

breakdans

substantiv hankjønn

Uttale

breiˊkdans

Opphav

av engelsk breakdance

Tyding og bruk

akrobatisk dans med raske rørsler, som har opphav i amerikansk hiphop (1);

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • rive sund noko;
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden
  2. Døme
    • rive ost
    1. brukt som adjektiv:
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  6. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  7. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    • døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    • forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne bort
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med seg
    • trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    • fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive opp
    • opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    • rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg

rappe 3

rappa

verb

Tyding og bruk

raske til seg;
Døme
  • rappe ein sykkel

prille

prilla

verb

Tyding og bruk

spele på noko med raske og smidige fingrar
Døme
  • han prillar på bukkehorn