Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
39 treff
Nynorskordboka
39
oppslagsord
raske
1
I
raska
verb
Vis bøying
Opphav
av
rask
(
1
I)
Tyding og bruk
samle fort og uvyrde
Døme
raske noko saman i ein fart
trive til seg
;
rappe
(
3
III)
Døme
raske til seg
Artikkelside
raske
2
II
raska
verb
Vis bøying
Opphav
av
rask
(
2
II)
Faste uttrykk
raske på
setje opp farten
no gjeld det å raske på
raske seg
forte seg
;
skunde seg
eg raska meg heimover
Artikkelside
rask
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
snøgg, kvikk
Døme
ein rask bil
;
vere rask til beins
;
i eit raskare tempo
;
ta den raskaste vegen
;
vere rask med å trekkje ei slutning
;
dei er raske til å unnskylde seg
brukt som adverb:
raskast mogleg
;
reagere raskt
sunn, frisk
Døme
rask og rørig
;
vere frisk og rask
Faste uttrykk
vere rask på labben
reagere hurtig
Artikkelside
temposvak
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje greier å røre seg raskt
;
treg
(1)
Døme
den raske spissen sprang lett forbi den temposvake forsvarsspelaren
Artikkelside
rive
3
III
riva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rífa
og
hrífa
Tyding og bruk
slite i to
eller
fleire bitar
;
få flengje
;
flerre, spjerre
Døme
hunden reiv sauen i hel
;
rive seg opp på piggtråden
;
ungane har rive i stykke plakaten
;
forfattaren riv sundt arket og slengjer det i boset
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(
2
II
, 1)
Døme
rive ost
brukt som adjektiv
rivne gulrøter
gni
,
ripe
(
3
III)
Døme
rive av ei fyrstikk
herje, svi
Døme
gikta riv og slit i kroppen
;
brennevinet reiv i halsen
rykkje, slite
Døme
rive seg i håret
;
rive av seg kleda
;
rive nokon over ende
raske
(
1
I)
,
skrape
(
2
II)
bryte ned, rasere, jamne med jorda
Døme
rive eit hus
;
rive ned og øydeleggje
velte, dytte ned
Døme
rive eit hinder
;
høgdehopparen reiv i første forsøk
Faste uttrykk
bli riven bort/vekk
døy brått og uventa
;
omkome
han vart riven bort i ei ulykke
forsvinne frå marknaden
alle billettane vart rivne vekk
få riven pels
kome uheldig frå noko
rive av seg
fortelje (
til dømes
ein vits) på ståande fot
rive frå seg
gjere seg fort ferdig
dei riv frå seg arbeidet
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
rive med
gjere oppglødd
musikken riv folk med
rive med seg
trekkje med seg
flaumen riv med seg huset
fengje, engasjere
musikaren reiv med seg publikum
rive opp
opne brått og hardhendt
han reiv opp døra
rippe opp
rive opp eit sår
rive seg laus
frigjere seg frå
rive til seg
skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside
preferere
preferera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
pre-
og
ferre
‘bere’
Tyding og bruk
velje (framfor noko anna)
;
føretrekkje
,
favorisere
Døme
dei prefererer raske løysingar
brukt som adjektiv:
det prefererte alternativet
Artikkelside
stavtak
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tak
(
2
II
, 4)
med ein skistav
Døme
ta nokon raske stavtak
;
løparen gjekk fort frå første stavtak
Artikkelside
snitt
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
schneiden
‘skjere’
;
av
lågtysk
sniden
Tyding og bruk
det å snitte
eller
skjere av
eller
inn i noko
;
kutt
(1)
Døme
sprette opp fisken med raske snitt
flate som kjem fram ved gjennomskjering
;
jamfør
lengdesnitt
(1)
,
tverrsnitt
(1)
Døme
granske snittet der greina var avsaga
;
eit reinskore snitt på bladkantane på ei bok
teikning
eller
skisse som viser oppbygginga til noko ved å lage eit (tenkt) kutt gjennom konstruksjonen
;
jamfør
tverrsnitt
(3)
Døme
eit snitt av motoren med namn på dei ulike delane
sum av ei rekkje tal dividert med talet av dei
;
gjennomsnitt
Døme
halde ein fart på 60 km/t i snitt
;
eleven har karakterar langt over snittet
måte som noko er skore opp
eller
gjort på
Døme
ein dress med moderne snitt
;
tobakk av fint snitt
i
overført tyding
: måte som noko fungerer på
eller
er gjort på
;
preg, karakter
Døme
ein kriminalroman av gammalt snitt
;
denne fotballspelaren har eit internasjonalt snitt over seg
bilete skore ut i tre
;
figur,
tresnitt
(1)
reiskap til å lage gjenge med
;
gjengesnitt
påfunn,
knep
(1)
,
prette
Døme
finne på alle slags snitt
Faste uttrykk
det gylne snittet
todeling av ei linje som gjev same forholdet mellom den største og minste delen som mellom heile linja og den største delen
sjå sitt snitt
sjå eit godt høve
;
lure seg til
det var då dei såg sitt snitt til å bråsnu og løpe
;
eg såg mitt snitt til å få eit lite forsprang
Artikkelside
rommusikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
folkemusikk som er typisk for
romane
(
2
II)
, med mange og skarpe synkopar og raske taktskifte
;
sigøynarmusikk
Artikkelside
gøyme seg bak
Tyding og bruk
bruke ein ting som påskot for å unngå noko
;
unnskylde seg med
;
Sjå:
gøyme
Døme
ho gøymde seg bak teieplikta
;
du gøymer deg bak raske replikkar
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100