Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 29 oppslagsord

radikal 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av radikal (2

Tyding og bruk

molekyl der ikkje alle bindingane (1 er i bruk og derfor ofte reagerer lett med andre atom eller molekyl
Døme
  • radikal er ofte med i kjemiske reaksjonar;
  • teorien om at frie radikal er farlege for kroppen, er omdiskutert

radikal 2

adjektiv

Opphav

nylaging av latin radix ‘rot’, opphavleg ‘som når til røtene’

Tyding og bruk

  1. om (venstreorientert) person: som vrakar og vil endre det systemet som er, eller det synet som rår;
    til skilnad frå konservativ og moderat (2)
    Døme
    • eit radikalt syn på ekteskapet;
    • ho er aktiv i dei radikale miljøa
    • brukt som substantiv:
      • dei radikale var sterkt kritiske til religion
  2. Døme
    • ei radikal endring;
    • situasjonen er ein radikalt annan i dag enn for ti år sidan

kulturradikalisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere kritisk til den etablerte kulturen;

kulturkamp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kamp mellom ulike kulturelle verdiar eller retningslinjer
Døme
  • kulturkampen mellom sekulære og religiøse verdiar tilspissar seg;
  • han maner til ein radikal kulturkamp

nyfeminisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

radikal retning i feminismen, særleg på 1960- og 1970-talet, mellom anna kjent for kritikken av patriarkatet

radikalisere

radikalisera

verb

Tyding og bruk

  1. gjere meir ytterleggåande;
    Døme
    • han radikaliserte partiet;
    • dei radikaliserer unge muslimar
    • brukt som adjektiv:
      • radikaliserte unge menn
  2. gjere gjennomgripande endringar
    Døme
    • dette vil radikalisere heile drifta

amid

substantiv inkjekjønn

Uttale

amiˊd

Opphav

av ammoniakk og -id (1

Tyding og bruk

i kjemi: sambinding mellom ammoniakk eller eit amin og eit radikal (1 av ei syre (1, 1)

radikalisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å bli meir ytterleggåande;
Døme
  • den politiske radikaliseringa av arbeidarrørsla;
  • radikalisering av unge, einsame menn

fenyl

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk; jamfør fenol og -yl (2

Tyding og bruk

einverdig radikal av hydrokarbon

radikalar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk