Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

røyve 2

røyva

verb

Opphav

norrønt hreyfa ‘grave, kaste opp’; eigenleg kausativ til III ruve

Tyding og bruk

  1. få til å ta stor plass, gjere ruvande;
    • refleksivt:
  2. ruve, ta stor plass
    Døme
    • det veg ikkje så mykje som det røyver
  3. Døme
    • røyve seg
  4. kome borti, røre (2, 5)
    Døme
    • eg torde ikkje røyve det

Faste uttrykk

  • røyve seg
    gjere seg stor og brei, briske seg

røyve 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt reyfi

Tyding og bruk

ull på éin sau

røyve seg

Tyding og bruk

gjere seg stor og brei, briske seg;
Sjå: røyve

hanske 2

hanska

verb

Opphav

av hand

Tyding og bruk

intransitivt: styre (2, ståke;
ruske og røre i noko;
transitivt: handsame;
røyve ved;
Døme
  • fare og hanske (med) allting

ullrøyve

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ull av éin sau;

røre 2

røra

verb

Opphav

norrønt hrǿra

Tyding og bruk

  1. lee, setje i rørsle, flytte, rikke, røyve (2, 3)
    Døme
  2. blande masse eller væske med sleiv, tvore eller liknande
    Døme
    • røre i gryta, målinga;
    • røre hop, saman;
    • røre ut (i vatn, mjølk)
  3. tale utan eigenleg meining, tulle, vase, tøve
    Døme
    • kva er det du rører om?
  4. gripe, gjere inntrykk på, kløkkje
    Døme
    • bli rørt til tårer
    • i presens partisipp:
      • rørandesjå det
  5. ta på, kome borti;
    gjere noko med
    Døme
    • sjå, men ikkje røre;
    • ikkje rør kniven!
    • røre ved noko;
    • han rørte ikkje maten;
    • pengane i banken skal vi ikkje røre

Faste uttrykk

  • røre opp
    rote opp frå grunnen av
  • røre på seg
    lee på seg; mosjonere;
    i overført tyding: ta til å gjere seg gjeldande