Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

røyte 3

røyta

verb

Opphav

norrønt reyta ‘rive av’, eigenleg ‘få til å losne’

Tyding og bruk

  1. få til å rotne eller til å løyse seg (opp)
    Døme
    • regnet røyter høyet
  2. skifte hårklednad, felle hår
    Døme
    • hunden røyter
  3. dovne seg, sove lenge
    Døme
    • liggje og røyte (seg)

Faste uttrykk

  • røyte skinn
    bløyte slik at håra losnar
Artikkelside

røyte 4

røyta

verb

Opphav

norrønt hreyta ‘kaste, slengje ut’, truleg samanheng med hrjóta ‘fare fram, støkke’

Tyding og bruk

  1. i uttrykk:

Faste uttrykk

  • røyte or seg
    slengje utor seg bitande ord; bite frå seg
  • røyte seg innpå
    egle (på folk), byrje å krangle
Artikkelside

røyte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av røyte (3

Tyding og bruk

  1. (sjukdom eller nedbrytande krefter som valdar) rotning, hårlosning eller liknande
    Døme
    • røyte i hoven hos hest;
    • røyte i høyet
  2. losna hår
    Døme
    • ragg og røyte vart spunne saman
  3. tid med rått vêr;
    Døme
    • ei bløyte gjer lite, ei røyte er verre;
    • tømmeret låg ute i regn og røyte
Artikkelside

røyte 2

substantiv hokjønn

Opphav

truleg samanheng med røyte (3

Tyding og bruk

doven person, latstokk
Artikkelside

røyte seg innpå

Tyding og bruk

egle (på folk), byrje å krangle;
Sjå: røyte
Artikkelside

røyte skinn

Tyding og bruk

bløyte slik at håra losnar;
Sjå: røyte
Artikkelside

røyte or seg

Tyding og bruk

slengje utor seg bitande ord; bite frå seg;
Sjå: røyte
Artikkelside

få 3

verb

Opphav

norrønt fá ‘måle, pryde’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få lakenet i sola
  2. bløyte og løyse opp;
    Døme
    • få hamp;
    • få bast
Artikkelside

røyting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å røyte (særleg III)
Artikkelside

røytevêr, røytever

substantiv inkjekjønn

Opphav

av røyte (1

Tyding og bruk

vått, rått vêr
Artikkelside
Side 1 av 2